I et stort europeisk forskningsprosjekt har forskere evaluert systemer for overvåking og sikkerhet innen offentlig transport i storbyene Milano, Berlin, Paris og Madrid.
– Sikkerhetssystemene på norske buss- og jernbanestasjoner og flyplasser er ikke gode nok, tatt i betraktning det økte trusselbildet Norge nå står overfor. I dette prosjektet har vi sett etter løsninger som fungerer godt i andre land, sier Sindre Høyland, forsker ved Universitetet i Stavanger.
Les også: Denne fergen har verken drivstofftanker eller påkjøringsrampe
Gode systemer
Sammen med en rekke forskerkollegaer har Høyland reist ned til Madrid for å lære om hvordan andre byer håndterer overvåkning av sikkerhet på offentlig transport.
– Overvåkingssystemene som brukes på hovedbuss- og sentralbanestasjonen i Madrid og sentralbanestasjonen i Paris virker særlig lovende, sier han.
Det er såkalte integrerte informasjonshåndteringssystem.
– Denne typen overvåkingssystem kan bidra til at politiet lettere og raskere får beskjed om alt fra nasking og mobbing til bombeattentat. Systemets styrke ligger i at det gjør det lettere å koordinere reisende, ansatte og nødetater, sier Høyland.
Les også: Her er Norges nye bombekastervogn
Anbefaler nytt system
Prosjektet, som heter Secured Urban Transportation – A European Demonstration, er EU-finansiert, og har over en varighet på 3,5 år gått detaljert inn på ulike måter å håndtere overvåking og sikkerhet innen offentlig transport.
Høyland er svært positiv til flere av systemene prosjektet har sett nærmere på.
– Vi anbefaler at integrerte informasjonshåndteringssystem tas i bruk i Norge. I flere katastrofer har vi sett at koordineringen mellom ulike parter har sviktet. Vi mener derfor vi bør få et system som likner Madrid sitt her i Norge, sier han.
Høyland mener systemet enkelt burde kunne tilpasses norsk kollektivtransport.
– Systemet kan brukes til både buss, jernbane og lufttransport. Det integrerer informasjon fra en rekke ulike kilder som kameraer, sensorer og detektorer og rapporter fra securitaspersonell for å styrke sikkerhetsbildet. Målsetningen er at informasjonen skal gjøres øyeblikkelig og lett tilgjengelig for operatøren som sitter foran skjermene slik at han eller hun enkelt kan formidle hendelser videre til reisende, politi, ambulanse og liknende. En slik type koordinering kan i en krisesituasjon, som for eksempel et terroranslag, forebygge tap av liv og helse, forklarer han.
Les også: Nå kan du få teste hvordan det er å bo i et nullhus
Vanskelig med personvern
Til tross for at systemet er effektivt, og enkelt å bruke, støter det på etiske utfordringer om det skal monteres i Norge.
I Madrid er det nemlig mulig både å tracke og følge enkeltpersoner via monitorene over tid.
– De strenge reglene vi har rundt personvern i Norge kan være utfordrende når man skal identifisere og følge personers bevegelser, også i etterkant gjennom videoanalyse. Samtidig er systemet designet for å betjenes av få personer i en sentral, og videobilder vil også streames kun når en hendelse inntreffer. Dette er svært beroligende fra et personvernståsted og gjør at jeg mener det kunne vært mulig å ta i bruk, også her, sier Høyland.
Les også:
New York kan få verdens første underjordiske park
