Mer robust
Derfor har han nå testet nye systemer for mennesker som har amputert underarmene sine. Vanligvis har man en EMG-elektrode på utsiden av armen som man bruker til å åpne hånden, og en på innsiden til å lukke.
Fougner jobber nå med å utvikle et mer avansert og robust system. Dette innebærer blant annet at man skal klare å bøye håndleddet, rotere hånden, knipe tommel og pekefinger mot hverandre og ta et fast grep, for eksempel rundt en ball.
Mye testing
For å få dette til, har Fougner gjort omfattende testing sammen med tre forskere ved University of New Brunswick i Canada og veileder Øyvind Stavdahl. De har brukt mye av tiden på å finne feilkilder og støy som gjør at protesene får nedsatt funksjonalitet.
Blant annet fant de ut av det ble mindre problemer med protesene når de brukte et akselerometer i samarbeid med elektrodene. Et akselerometer er en innretning som ofte brukes for å måle helning, vibrasjon og støt, og i dette tilfellet blir den brukt til å finne armens retning i forhold til tyngdekraften.
Situasjonstrening
Det andre de gjorde, og kanskje noe av det viktigste, var å trene protesene i mange armstillinger, som vist nedenfor.
– Hvis du vil at den skal virke armstillinger enn når du sitter rett foran datamaskinen, må den trenes opp i slike situasjoner, forteller han.
Nå håper Fougner at folk med nedsatt funksjonsevne kan få bedre mobilitet av forskningen han nå gjør.
– Håpet er at det arbeidet vi gjør proteser brukbare hjemme, og ikke bare på laben, sier han.
