Hun vil vite hvordan partiklene ser ut, det betyr mange timer med mikroskopi i et fire år langt doktorgradsstudium. Er de runde eller ujevne? Er de skarpe? Er de spisse? Det har ingen vært opptatt av. Kanskje går det an å gjøre noe med asfalten slik at svevestøvet får et mindre farlig innhold. Forskningsprosjektet Miljøvennlige vegdekker startet i 2004 og går i dybden for å få mer kunnskap til bekjempelse av støv og støy fra vegtrafikken.
Skerpede krav
Det har nemlig Norge pålagt seg selv, det dreier seg om pålagt forskning som følge av et ambisiøst vedtak i Stortinget i 1999. Antallet støyplagede i Norge skal reduseres med 25 prosent fram til 2010. Da skjerpes også kravene til støvmengder fra trafikken. Dagens krav om maksimum 35 prosent dager i året med overskridelser av døgnmiddelverdien 50 mikrogram per kubikkmeter luft skal ned til 7 prosent. Dette er et EU-direktiv. Dermed har piggdekknasjonen Norge store utfordringer, og Vegvesenet må bidra med forskning. Da er naturlig nok Veg- og trafikkfaglig senter i Trondheim i en hovedrolle. Her arbeider 50 av 110 i Vegdirektoratets teknologiavdeling etter omorganiseringen. Miljøprosjektet gjennomføres i samarbeid med SINTEF, NTNU og Asfaltentreprenørenes Forening.Vi ser på mulighetene med asfaltdekker. Piggdekkene er hovedproblemet vårt, friksjonen må også være god nok. Grov stein betyr mer bråk, men mindre støv. Jo finere overflate, jo mindre støy – men mer slitasje. Det er kombinasjoner av ulike tiltak vi leter etter, og vi trenger data fra flere vintre for å finne svar, sier prosjektleder Jostein Aksnes.
Det ble lagt 19 forskjellige forskningsdekker i fjor med lengder mellom 250 og 350 meter i Trondheim, Melhus, Oslo, Stange og Hønefoss. I tillegg kommer et eldre pilotprosjekt i Kongsvinger. Det skal måles første gang i vår. Forsøksstrekningene har variert trafikk, slitasje og klima. Det store omfanget skal gi indikasjoner om hva man oppnår av effekter på støv og støy, og ikke minst hva forbedringer koster økonomisk.
- Det er forsket kontinuerlig på støy i utlandet, porøse vegdekker viste seg å holde bra, hulrommene absorberer støy. Våre vegdekker er tette. Porøse dekker lagt på norske veger fra 1990 til 1994 ble tettet av piggdekkene. Erfaringer, blant annet på E4 i Stockholm, viser at det kan gjøres en god del. Spørsmålet er hvor betalingsvillige vi er til å legge dyrere dekker. Dekker som legges tykkere eller er mindre slitesterke. Vi skal finne ut av effektene og hvor mye dyrere det vil bli, sier Aksnes.
Bedre bildekk?
- Ja, det er lett for politikerne å vedta mål, men verre å nå dem, supplerer Leif Jørgen Bakløkk, som er faggruppeleder i overbygningsgruppen i Vegdirektoratets Trondheim-avdeling.
- For det er ikke sikkert at det bevilges mer penger for å redusere støv og støy fra vegene. Nederland har brukt mye på tettere asfalt, men der har de jo ikke vår vinter med telehiv og heller ikke piggdekk. I Norge har vi bra luft ellers, piggdekkene ødelegger dette bildet. Vi gyver løs på problemene, sier Bakløkk og understreker at det også kan være miljøgevinster å hente over asfalten, altså i bildekkene.
- Det påstås av internasjonale forskningsmiljøer at kravene til bildekkene er for slakke. Det kan produseres mer støysvake dekk, men det gjøres ikke når kravene ikke er strenge. Antakelig blir støysvake dekker dyrere for bilistene. Men dette er ikke vårt bord.
Tilbake til Brynhild Snilsberg, som karakteriserer støv fra steinmaterialer og samarbeider med Folkehelseinstituttet.
- For å oppnå forbedringer trengs det mer kunnskap om komponentene i vegstøvet. Vi må vite mer om hva vi får inn i kroppen i byer med miljøproblemer. Analyser av ulike typer asfalt kan avdekke farlige og mindre farlige helseeffekter slik at vi ikke famler i blinde, sier miljøbiologen.
