Det sier forsker Erik Marstein, som leder forskningssenteret FEM Susoltech, research center for sustainable Solar cell technology (se faktaboks).
Han peker på at selv om veksten i solkraft er voldsom, så er både bransjen selv og ikke minst kundene plaget av dårlig regelverk, proprietære løsninger og fravær av standarder. Sammen vil Solenergiklyngen og FME Susoltech utvikle et veikart for solenergibransjen. I tillegg til utvikling av felles mål for industriutviklingen vil veikartet også måtte se på viktige begrensinger. Gruppen skal også se på felles innsats for å forbedre standarder, regelverk og finansiering, i tillegg til mulighetene for utvikling av felles plattformer. Dette mener Marstein må til for at man skal klare å heve solkraftbransjen fra å levere klimavennlig kakepynt til å bli en betydelig energileverandør.
EU-splittelse om kjernekraft-støtte
Arbeidsgrupper
– Vi starter i høst og kommer til å sette ned minst tre arbeidsgrupper, og en overordnet styringsgruppe. Målet er i første omgang å få til et tydelig bilde av hvor vi forventer å være i 2030. Flere norske miljøer og selskaper er i dag verdensledende, og den posisjonen kan vi styrke ytterligere, sier Marstein.
Han sier et viktig mål for dette initiativet er å legge til rette for bedre samarbeid mellom forskjellige aktører. For mer innovasjon er det, for eksempel, en stor fordel om både potensielle underleverandører og også forskere forstår industriens reelle behov. Samtidig er det viktig at industrien lar seg inspirere av den mer langsiktige forskningen, for eksempel innen maskinlæring, smarte systemer og cybersecurity, for denne kan fort vise seg være svært relevant. Industrien trenger forståelse for at ikke all forskning kan omsettes til lønnsomme produkter nærmest umiddelbart.
Marstein sier de vil konsentrere seg om tre deler av verdikjeden i første omgang, derfor de tre arbeidsgruppene.
– Det er prosessindustrien, som i Norge ligger langt fremme med avanserte produkter, og de som leverer maskiner og utstyr. Her er det store muligheter. Så har vi bygg og installasjon. Den siste hovedgruppen er større solkraftanlegg eller kraftverk. Selv om det er en del overlappende interesser vil såpass forskjellige aktører har nødvendigvis ganske ulike behov, sier Marstein.
Uoversiktlig og proprietært
Han trekker frem bygg som et område der behovene for standardisering er store og mye er ugjort. Dette er en bransje der kompleksiteten forventes å øke i årene som kommer. Fra en situasjon der man installerer solcelleanlegg på tak vil det leveres stadig mer integrerte systemer, med batterier, laststyring og også stadig mer avanserte styringssystemer.
– Dette er allerede i ferd med å bli uoversiktlig, med systemer som ikke snakker sammen. Spesielt for omformere er det mange proprietære standarder. Om hvert bygg er unikt blir det vanskelig å få til skalerbare systemer.
Historien er full av kamper om protokoller og standarder, der det ikke alltid var den beste løsningen som vant frem. Et sentralt spørsmål når bransjen skal forsøke å samle seg om definerte og åpne standarder er om man velger å bygge videre på noe eksisterende der en eller annen kommersiell aktør sitter med eierskap, eller om det skal startes fra bunnen av og utvikles en helt ny åpen standard.
– Hvilken løsning vi velger kan vi ikke si nå, arbeidsgruppene og styringsgruppene skal jobbe med dette. Det er allikevel tydelig at vi må gå internasjonalt, og spesielt se til Europa for inspirasjon.
Nok et område Marstein vil se på er solcelleparker i større skala.
Inspirert av Equinor
– Når man hører presentasjoner fra de ulike aktørene i dette feltet hører man på forholdsvis like tanker, men det er allikevel viktige nyanseforskjeller. Her tror jeg det er lurt å se tilbake på utviklingen av olje- og gassektoren i Norge. Equinor har spilt en stor og viktig rolle for utviklingen og av bransjen i Norge, blant annet gjennom bestillinger og kravspesifikasjoner. Noen leverandører har blitt svært store sammen med Equinor på denne måten. Scatec Solar er en stor og viktig aktør, kanskje de kan ta en tilsvarende rolle for større solkraftanlegg.
Selv om FME Susoltech og Solenergiklyngen i stor grad vil jobbe internt med bransjen ser de tydelige behov for oppdaterte regelsett fra myndighetene. TV2 hadde tidligere i august innslag om to kraftkommuner der den ene fikk store skatteinntekter fra vannkraft mens den andre var vertskommune for vindkraftanlegg. Den siste kommunen hadde knapt skatteinntekter fra kraftverket. Sol skiller seg der ikke fra vind. Uheldige regler som får økonomiske konsekvenser fikk blant annet Joh. Johansson Kaffe erfare da de startet bygging av sitt nye kaffebrenneri i Vestby, se Teknisk Ukeblad 05/19. Selskapet endte med å installere kun deler av solcelleanlegget bygget var prosjektert for fordi det ikke ville lønne seg å selge overskuddskraft.
.png){kind=logo}
Marstein er kjent med problemstillingen og sier det er flere bedrifter som har slitt med det samme.
– Det er ingen problemer å selge overskuddskraft fra et lite hustak på en enebolig. Men så fort du selger mer enn du bruker, selv om det kun er én kilowatt, så er du definert som kraftverk og da trer helt andre regler inn. Det krever mye av bedrifter som driver i helt andre bransjer å plutselig bli behandlet som kraftverk. Ja, her er det behov for endringer, sier solforskeren.
Kunstig norsk «nese» beskytter astronauter
