– Oppvarmingen går mye raskere enn hva klimamodellene forespeiler, de klarer rett og slett ikke å fange opp de raske endringene, sier havforsker Morven Muilwijk fra Norsk Polarinstitutt til NTB.
Dersom havisen rundt Nordpolen forsvinner, advarer forskere om at det vil få konsekvenser for hele jordkloden. I Arktis kan isbjørnen og andre dyrearter dø ut.
Men det er krevende å gjøre målinger i Arktis, som både er vanskelig tilgjengelig og som har et værhardt klima. Nå etterlyser forskere en spesiell klimamodell som er tilpasset regionen, skriver nyhetsbyrået TT.
Mener modellene tar feil
Klimamodeller regnes som gode verktøy for å anslå fremtidens klima. Men det knyttes det også stor usikkerhet til modellene, spesielt i den arktiske regionen.
Særlig prognoser for fremtidige havtemperaturer og havis i Polhavet regnes nå å være for konservative.
– Det relativt varme vannet i polarområdene er både varmere og nærmere havisen i virkeligheten. Vi mener derfor at den polare iskappen vil smelte bort raskere enn det klimamodellene viser, sier forsker i klimavitenskap Céline Heuzé ved Göteborgs universitet til TT.
Hun er hovedforfatter av en av studiene som sammenlignet data fra klimamodellene med antakelser og observasjoner fra virkeligheten.
– Dette er alvorlig. Hvis verdens regjeringer og organisasjoner skal kunne stole på klimamodellene, må de revideres. Derfor må forskning og datainnsamling i Arktis prioriteres, sier hun.
Økt lagdeling i havet
Når isen forsvinner, fører det igjen til at den globale oppvarmingen øker ytterligere, ettersom havet absorberer mer stråling fra sola.
Svakheten med dagens klimamodeller er ifølge forskere knyttet til lagdelingen av havet.
– I det nordlige Barentshavet og området nord for Svalbard møter det varme atlantiske vannet fra sør kaldt arktisk vann. Det salte og varme atlanterhavsvannet er tyngre enn det kalde og relativt ferske vannet i Polhavet, forklarer Muilwijk.
– Når de to vannmassene møtes, synker atlanterhavsvannet ned under det arktiske vannet. Siden det atlantiske vannet er salt og tungt, fortsetter det som en dyp havstrøm under det lettere arktiske vannet innover i Polhavet. Det er dette som omtales som lagdelingen i havet, sier Muilwijk.
Når kaldt arktisk vann havner over varmt atlantisk vann, dannes det havis som dekker overflaten. Men oppvarmingen av havet de siste tiårene har ført til økt tilførsel av varmt atlanterhavsvann, som igjen har ført til en svakere lagdeling i Polhavet.
– Klimamodellene spriker i utviklingen av denne prosessen. Omtrent halvparten av modellene anslår en økning i lagdeling og den andre halvparten en reduksjon i det kommende århundret. Dette gjør det vanskelig å beregne konsekvensene av fremtidig oppvarming i Arktis, sier Muilwijk.
Konsekvenser for økosystemer
Et varmere hav har stor betydning for økosystemene våre. Sørlige arter trekker plutselig nordover og inn i nye leveområder der de konkurrerer om maten med artene som egentlig hører til der, som polartorsken.
Polartorsken er den vanligste planktonspisende fiskearten i Arktis og er selv et vanlig byttedyr for torsk, sel, hval, sjøfugl og andre arktiske dyr.
I tillegg er Arktis et nøkkelområde for å beregne hvor sterk den globale oppvarmingen vil bli i fremtiden.
Temperaturen har økt nesten fire ganger så raskt i Arktis som resten av verden de siste 40 årene. Enkelte forskere mener de første årene uten havis i Polhavet om sommeren kan komme allerede rundt 2050.
– Vi trenger en klimamodell som er skreddersydd for Arktis. Først da kan vi med bedre nøyaktighet si hvordan fremtidens klima vil bli, fastslår Heuzé.
Klimarapport: 2024 blir trolig første året varmere enn 1,5-gradersmålet
