.jpg)
En rekke forskere argumenterte i TU forrige uke for at man må ta hensyn til mer enn bare energikostnaden (LCOE) når man skal vurdere hvilke(n) energiformer vi skal bygge i Norge. Som samfunnsøkonom er dette lett å være enig i. Det finnes åpenbart flere kostnader ved utbygging av energi, særlig knyttet til eventuell nedbygging av natur. Dessverre bruker forskerne dette utgangspunktet til å slenge ut noen dårlig begrunnede og lite treffende tall på kostnadene for forskjellige teknologier i Norge.
Innlegget kan på mange måter oppsummeres i denne grafen, med den ulne kilden NTNU/UIS:
I grafen har de tatt utgangspunkt i energikostnadstallene fra NVE, og deretter lagt på det de mener er ekstra kostnader som ikke reflekteres i NVEs tall. Det er flere problemer med dette.
Vilkårlig tallfesting
For det første bygger innlegget på et feilaktig premiss. Det er ikke tilfellet at man ikke tar hensyn til disse andre kostnadene i beslutninger om fornybar energi i Norge. Det forfatterne kaller «verdijustering» må utbyggerne selv ta hensyn til når de ønsker å bygge et vindkraftverk, da det vil påvirke prosjektets lønnsomhet.
De må også i betydelig grad ta hensyn til nett- og naturkostnader gjennom anleggsbidrag og avbøtende tiltak. Effekten på nett og natur tar NVE stilling til i den konkrete søknaden. Også politikere og andre beslutningstakere tar stilling til disse tingene, selv om det ikke er eksplisitt i energikostnaden.
Det er åpenbart når vi ser på debatten rundt vindkraft i Norge, som preges av spørsmål om natur og biologisk mangfold, ikke teknologienes energikostnad.
For det andre er styrken til LCOE at det bygger på tall som i relativt stor grad lar seg kvantifisere og generalisere innenfor hver teknologi. De ekstra kostnadene forskerne inkluderer i sin graf er reelle, men de lar seg ikke generalisere, fordi de avhenger av eksterne faktorer eller varierer i svært stor grad fra prosjekt til prosjekt.
For det tredje er tallene forskerne bruker lite treffende for det norske energisystemet. For eksempel ser det ut til at kostnaden ved landbasert vindkraft øker med om lag 10 øre/kwh når man «verdijusterer» den. Dette ville tilsvare at vindkraften kun oppnår 80 prosent av gjennomsnittlig spotpris. I dag oppnår norsk vindkraft betydelig høyere priser, fordi kannibaliseringen motvirkes av at vindkraften produserer mest på vinteren når det er høye priser. Her fra SSB:
Prisen vindkraften vil oppnå vil avhenge av den fremtidige utbyggingen av vindkraft i Norge og nabolandene, samt økningen i fleksibilitet både på forbruks- og produksjonssiden. Det er derfor ikke mulig å si noe generelt om dette tallet i fremtiden.
.jpg)
Eksperter om strømprisene – slik blir høsten
Urealistiske balansekraftkostnader
De har også lagt inn totalt urealistiske estimater på økte balansekraftkostnader for den fornybare energien. I realiteten har det økte innslaget av vindkraft i liten grad økt balansekostnadene hos Statnett. Under kan man se at balansekostnadene ikke økte i særlig grad mellom 2015 og 2020, til tross for økende innslag av vindkraft. Fra 2021 kom det en stor økning på grunn av økte strømpriser. De totale systemdriftskostnadene utgjorde i 2023 uansett bare 1,7 øre/produserte KWh i Norge.
Det er heller ikke riktig at kjernekraft ikke medfører økte balansekostnader. Ettersom kjernekraftreaktorer er svært store enheter, må systemdriftsansvarlig ha store reserver klare dersom det skulle skje et utfall.
Energimyndighetene gjør kvalitative vurderinger
Til sist har forskerne slengt på noen tall for nettkostnad og naturkostnad. Men å slenge på generelle tall for dette er helt meningsløst. Kostnadene knyttet til nettutbygging og tap av natur vil avhenge av detaljene i det konkrete prosjektet. Nettopp derfor vurderer NVE dette i hvert enkelt prosjekt. Når det gjelder natur blir det naturligvis rent kvalitativt. Dette er det eneste saklige å gjøre all den tid vi ikke har noe verktøy for å sette en økonomisk verdi på naturen. Nettopp derfor støtter Fornybar Norge miljødirektoratets arbeid med å lage et naturregnskap, slik at vi kan ha et ordentlig grunnlag for å vurdere naturinngrepene fra forskjellige prosjekter opp mot hverandre.
Vi må ha en kunnskapsbasert debatt
Dette debattinnlegget har den eksakt motsatte effekten enn det forfatterne sier de ønsker. I stedet for å forbedre kunnskapsnivået, forkludres det ved å benytte vilkårlige tall og dårlig begrunnede påstander.
Det kan ta 39 år før solcellene til Arne er nedbetalt
