At mikroorganismer kan etterlate seg nyttige ting er ikke noe nytt. I tidligere forsøk har man fått bakterier til å produsere både elektrisitet og diesel.
Denne gangen har forskere ved det koreanske forskningsinstituttet KAIST (Korea Advanced Institute of Science and Technology) klart å manipulere bakterier til å produsere et annet ettertraktet produkt: Bensin.
E. coli-bakteriene omdanner glukose til alkaner med korte molekylkjeder. Med andre ord: ved å spise glukose fra planter kan bakteriene lage syntetisk bensin som kan gå rett på tanken til dagens biler.
Forskningsrapporten ble nylig publisert i tidskriftet Nature.
Forskerne skriver at begrenset tilgang på fossilt brennstoff og globale miljøproblemer har rettet oppmerksomheten mot behovet for å utvikle bærekraftig biodrivstoff fra fornybare kilder, og at dette er første gang man har laget syntetisk bensin ved hjelp av mikrober.
Les også: Norsk teknologi gjør det enklere å få ut energi fra avfall
– Stort gjennombrudd
Professor Vincent Eijsink jobber med bioenergi ved UMB (Universitetet for miljø- og biovitenskap), og er imponert.
– Jeg blir begeistra. Dette er et stort gjennombrudd, man har aldri før fått bakterier til å lage «korte» alkaner som ligner på bensin, altså alkaner med 8-12 karboner. Det er rett og slett et imponerende stykke arbeid.
Glukose som råstoff til framtidens biodrivstoff kommer hovedsakelig fra trær og annet plantemateriale som mennesker ikke spiser, slik at matvareprisen ikke presses opp. Men Eijsink mener det er vanskelig å si hva som er utbyttet i akkurat dette forsøket, altså hvor mye glukose man må tilføre for å få en gitt mengde bensin.
– Ut ifra denne rapporten kan jeg ikke bedømme hva som er det konkrete utbyttet, men dette er uansett en bragd med stor relevans for biodrivstoff-feltet.
Les også: Norsk teknologi gjør det enklere å få ut energi fra avfall Før tok det uker å lage biodrivstoff av trær. Nå er det gjort på timer
«State of the art»
UMB-professor Eijsink syntes det er svært interessant å se på metodene som er brukt.
– Man bruker «state of the art» teknologi. Man manipulerer eksisterende gener i bakterien, og setter inn nye. I tillegg til å manipulere bakterienes gener, har man manipulert selve enzymegenskapene for å få dem til å gjøre akkurat det man vil.
UMB-professoren forteller at syntetisk bensin har fordeler sammenlignet med bioetanol, som er det vanligste biodrivstoffet i dag.
– Bærekraftig annengenerasjons bioetanol er på full fart inn i biler verden over, men ulempen med bioetanol er at man kan ha maksimalt 10-15 prosent på tanken til de fleste av dagens forbrenningsmotorer. Men når det er sagt, annengenerasjons bioetanol er veldig viktig, og mange satser stort på dette med god grunn.
Les også: NHO ber den nye regjeringen stimulere til mer biodrivstoff
– Må ha is i magen
Også Bjørnar Kruse, rådgiver i klimastiftelsen Zero, syntes funnet er spennende.
- Dette er kjempespennende, men mange spennende ting blir gjort i liten skala. Utfordringen er å skalere det opp og få det til å virke. Av erfaring må man ha is i magen, og ikke miste fokus på de klimateknologiene som faktisk fungerer og som finnes i dag.
Kruse mener at teknologien må kommersialiseres før dagens bensinbiler forsvinner fra veiene.
– Man kan si at bensinmotorens dager er talte. Men klarer man å kommersialisere dette innen 10-15 år er det fortsatt interessant fordi mange av de bensinbilene man selger i dag fremdeles vil være på veien, og de vil trenge biodrivstoff.
Han er usikker på om syntetisk bensin er veien å gå.
– Om akkurat syntetisk bensin er fremtidens drivstoff vet jeg ikke. Det finnes allerede i dag gode batteri og brenselcellebiler og disse er miljømessig bedre enn biler med bensinmotor.
Les også: Koker trær på 1500 grader for å lage flydrivstoff
Noen dråper i timen
Foreløpig er bensinproduksjonen svært beskjeden. Ifølge Wall Street Journal lager bakteriene i laben noen få dråper bensin i timen.
Professor Lee Sang-yup, som leder prosjektet, sier til avisen at de håper å mangedoble utbyttet.
– Det viktige med dette gjennombruddet er at man ikke må gjennom en annen prosess for å foredle oljen som lages av E. coli. Vi har lykkes i å omdanne glukose og annen biomasse direkte til bensin, sier Sang-yup til avisen.
På kritikken om at biodrivstoff kan presse opp matvarepriser svarer han at han ikke kjøper argumentet. – Det finnes tonnevis med biomasse som går til spille på planeten vår, som man kan bruke på en smart måte.
Professor Vincent Eijsink sier også at det er langt frem til kommersiell anvendelse, men at dette er et bevis på at teknologien fungerer.
– Hvor lang tid det er til man kjører med slik bensin vet jeg ikke. Men dette er et såkalt «proof of principle», og et godt eksempel på fremgangen som blir gjort innen grønne teknologier.
Bjørnar Kruse i Zero sier at utbyttet må opp for at teknologien skal være kommersielt interessant.
– Det viktige er om man får tilstrekkelig virkningsgrad, klarer å skalere opp produksjonen og at hele produksjonen kan gjøres økonomisk og på en miljømessing forsvarlig måte. Har lest at de selv syntes virkningsgraden er lav, at man håper på å øke den, og legger det til grunn.
Les også:
Tror på biodrivstoff-boom i skipsfarten
