Professor Øyvind Aschehoug ved Bygningsteknologisk institutt, NTNU, forteller at bakgrunnen for prosjektet er noe uvant. Mens universitetene vanligvis må kjempe hardt om bevilgninger til ny forskning, kom denne gang BP Amoco med et tilbud NTNU ikke kunne avslå. Den multinasjonale oljegiganten, som gjennom sitt datterselskap BP Solarex er verdens største produsent av solcellepaneler, ønsket seg et stort referanseprosjekt. De henvendte seg til NTNU fordi universitetet er kommet langt i forskning på solcellepaneler integrert i bygningsmaterialer. BP bladde opp 5,3 millioner kroner, og solenergiforskere som ikke er vant til sekssifrede summer, fikk nærmest hakeslepp. Nå klør de i fingrene etter å måle virkningene av solveggen.
Morgendagens bygg
Viseadministrerende direktør Graham Baxter i BP Solarex tror etter hvert at mange slike fasader som den på Gløshaugen vil dukke opp. I morgendagens byer kan en stor del, kanskje hele, energibehovet dekkes på denne måten.
– Arkitektonisk vakre bygningsfasader med solcellepaneler i ytterkledningen, som produserer strøm og varmluft bak panelene, vil kunne erstatte dyrere kledninger og åpner store markeder. Med større volum blir enhetskostnadene lavere, og solcellefasadene blir mer konkurransedyktige, sier Baxter.
Innebygd i glass
Byggingen av solveggen har kostet 2,7 millioner kroner, og den ble satt i drift 20. juni. Solveggen er montert på en aluminiumskonstruksjon 70 centimeter utenpå den gamle fasaden. Solcellene ligger innebygd i glassflaten. Utenfor de gamle vinduene i kontorbygget er det gjennomsiktige glassflater, slik at de som arbeider i bygningen, ikke skal miste utsikten. Intervjuer med de ansatte om arbeidsmiljøet før og etter solveggen kom på plass, hører for øvrig med til prosjektet. Oppvarming, ventilasjon og brannsikring er noen av utfordringene ved prosjektet.
Nordmenn har i dag mer enn 80.000 solcellepaneler montert på hytter, fritidsbåter og fyrlykter. Norge er verdens største produsent av silisium, som brukes i solcellepanelene. På verdensbasis spås en årlig vekst i dette markedet på 20-30 prosent. Fortsatt blir imidlertid denne energiformen bare en nisje i et land der 99 prosent av all elektrisitet produseres fra vannkraft.
