– Dette er svært høye tall. Vi har lenge visst at planteimport er en viktig spredningsvei for fremmede arter globalt. Denne undersøkelsen bekrefter at det samme er tilfellet i Norge, sier direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet i en pressemelding.
Det er forskere fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) som gjennom fem år har undersøkt hvilke arter som kommer til Norge ved import av trær og busker.
For første gang i Norge
– Hele 133 fremmede arter er påvist for første gang i Norge gjennom prosjektet. Ikke alle vil kunne slå rot og overleve i vårt klima, men prosjektet har også avdekket at det har skjedd spredning til norsk natur fra enkelte av disse artene, sier miljødirektøren.


Flere arter som man vet er forbundet med økologisk risiko, for eksempel harlekinmarihøne og argentinamaur, er påvist gjennom prosjektet. Begge artene regnes som høyrisiko-arter av Artsdatabanken. Det vil si at de er invaderende arter og kan fortrenge arter som naturlig hører hjemme i Norge.
– Veldig mange hageeiere har et forhold til brunskogsneglen. Det er bare 30 år siden den ble påvist i Norge første gang. Trolig kom den med planter fra utlandet. Siden har den spredt seg til store deler av landet og finnes i store mengder. Vi ønsker absolutt ikke flere invaderende arter som brunskogsneglen, sier Hambro.

München-rapport: Folk er mest redde for ekstremvær og klimaendringer
Urovekkende fangst
Forskerne fra NINA har fra 2014 til 2018 gått gjennom innholdet i 87 konteinere med trær og busker som ble tatt inn til Norge med en klump jord om rota, for å selges for planting i for eksempel norske hager. Dette utgjør bare 1 prosent av konteinerne med planter som kom til landet i samme periode.
Letingen ga en urovekkende fangst på til sammen 990.317 individer av insekter, edderkopper og andre virvelløse dyr fra jordprøver. I tillegg kommer omkring 100.000 småkryp fra lysfeller og bladverk.
Fra jordprøvene ble 22.596 frø av karplanter dyrket fram til planter så de kunne artsbestemmes. I overkant av 1.500 arter av virvelløse dyr og karplanter ble identifisert.
Samfunnsøkonomisk kostnad

Togkaoset: Setter i gang deler av togtrafikken
Det er anslått at brunskogsneglen ødelegger hageplanter for et sted mellom 50 og 500 millioner kroner årlig.
– Den samlede samfunnsøkonomiske kostnaden ved fremmede arter er vanskelig å beregne, men tidligere studier gir anslag i milliardklassen. Det å forebygge at skadelige blindpassasjerer følger med, kan være en billig forsikring mot alvorlige konsekvenser, sier Ellen Hambro.
Den årlige importen av planteprodukter til Norge har økt kraftig. I løpet av de siste to tiårene har importen tredoblet seg fra 5.000 tonn til 15.000 tonn i 2017. Over 90 prosent importeres fra Nederland, Tyskland og Danmark.
I samme periode er det innført en ny forskrift som har som formål er å hindre innførsel, utsetting og spredning av fremmede organismer som kan medføre uheldige følger for naturmangfoldet. Forskrift om fremmede organismer trådte i kraft i januar 2016.

Nesten alle Oslo-busser er innstilt: – Jobbes intensivt