- Dette studiet avslører både en lav kunnskap om og en stor misnøye med regelverket for offentlige anskaffelser blant de vitenskapelig ansatte på NTNU. Enkelte betrakter dette regelverket som verdiløst, og en mener til og med at det er en hemsko for ambisjonen om å bli internasjonalt ledende, sier sivilingeniør Tomas Holmestad, som har intervjuet fire ansatte ved NTNU som også kjøper inn vitenskapelig utstyr.
1,3 milliarder årlig
Holmestad leverte i vår sin masteroppgave ved NTNU om "Konsekvensutredning av endringer i regelverket for offentlige anskaffelser". NTNU kjøper inn varer og tjenester for rundt 1,3 milliarder kroner årlig.
En av de intervjuede sier:
” Når det gjelder kravet om konkurranse har jeg kanskje brutt dette noen ganger. Men det er fordi jeg vet hvilket merke jeg vil ha!”
Tvilsom praksis
Holmestad avdekket i studiet bruk av skreddersøm. Altså at anbudskonkurranser spesialdesignes for å passe en enkelt leverandør.
En av de intervjuede uttaler:
”Ofte er det mye jobb med å grave opp en masse tekniske spesifikasjoner som kan stå i det anbudsdokumentet, som gjør at vi kan velge akkurat den leverandøren vi helst vil ha etterpå, samtidig som det ser allright ut og vi ikke bryter noen regler.”
Regeltvang
En svært erfaren forsker mener at det er viktig å kunne teste utstyret før det kjøpes inn:
”Ofte er det sånn at en maskin som på papiret ser bra ut, viser seg å være helt håpløs når vi drar ut for å teste den. Derfor er denne fasen av innkjøpsprosessen ekstremt viktig.”
- Enkelte opplever at regelverket tvinger dem til å bruke en masse tekniske spesifikasjoner, for å sikre at de ikke ender opp med dyrt utstyr som de ikke vil ha, sier Holmestad.
Mer kaotisk
I fjor ble grensen for offentlige anbud for innkjøp hevet fra 200.000 til 500.000 kroner. Ifølge masteroppgaven har dette trolig senket antall kjøp med anbud på NTNU med om lag 65 prosent.
- Hevingen av terskelverdien har gjort systemet mindre transparent. Det at disse anskaffelsene ikke lenger må offentliggjøres har gjort systemet mer kaotisk, mener Holmestad, som derimot ikke tror at NTNU er verre enn andre offentlige institusjoner.
- Det er regelverket som er for stivbent.
Tidligere offentliggjøring
Masteroppgaven konkluderer med at terskelverdien bør heves ytterligere. Det ville redusere bruken av anbudskonkurranser, som både koster penger og tar tid.
Derimot bør alle innkjøp fra 200.000 kroner gjøres kjent.
- Det muliggjør konkurranse. Det reduserer også muligheten for ulovlige direkteanskaffelser og øker sporbarheten.
Avviser
Innkjøpssjef ved NTNU, Olav Holden mener at masteroppgaven er bygd på feil forutsetninger og har et svært tynt grunnlag.
- Vi prøver selvsagt å ta det som har kommet frem alvorlig, men så langt har vi ikke hatt noen Kofa-klager ( Klagenemnda for offentlige anskaffelser). Det til tross for et betydelig antall saker og et betydelig antall kjøp. Da er det sterkt sagt å si at det står så dårlig til her, sier Holden, som medgir at spesifikasjoner kan være tilpasset i enkelte anbudskonkurranser.
- Det skal ikke forekomme, men dessverre kan det være vanskelig å oppdage.
