I det østlige Middelhavet holder nå vanntemperaturen jevnt og trutt 31 grader om sommeren. Mange badegjester koser seg selvsagt over høye sjøtemperaturer, men dyr og planter under overflaten plages av de «marine hetebølger». Dette er i virkeligheten en snikende miljøkatastrofe, advarer forskere.
Mens sommerens ekstreme varme på land utløste store overskrifter, har det vært liten oppmerksomhet om temperaturen i havet. Men den siste tiden har eksperter meldt om temperaturer på mellom 3 og 5 grader celsius over normalen flere steder i Middelhavet.
– Vi presser systemet for hardt, sier Joaquim Garrabou, forsker ved ICM (Institut de Ciències del Mar) i Barcelona, til nyhetsbyrået AP.
– Vi må gjøre noe med klimaspørsmålet så raskt som mulig.
Ned til 45 meter
Sammen med kolleger har Garrabou studert marine hetebølger i Middelhavet i årene 2015 til 2019. Det var fem år på rad med så varmt vann at det førte til MME – en engelsk forkortelse for Mass Mortality Events, altså massedød i vannet.
– Massedøden påvirket tusenvis av kilometer med kystlinje, fra havoverflaten ned til en dybde på 45 meter, skriver forskerne i en rapport publisert i tidsskriftet Global Change Biology.
Rundt 50 arter, inkludert koraller, svamper og tang, ble rammet.
Situasjonen i det østlige Middelhavsbassenget vurderes som spesielt alvorlig.
Blant studiens forfattere er Gil Rilov, marinbiolog ved IOLR (Israel Oceanographic & Limnological Research Institute) i Haifa. Den israelske havneby ligger langs kysten i øst, ved en strekning fra Tyrkia i nord til Egypt i sør, hvor situasjonen altså er verst.
– Dette er absolutt det varmeste av Middelhavets varme områder, sier han til nyhetsbyrået AP.
Er under hardt press
Rilov sier at selv om mange arter har overlevd så langt, er de under hardt press.
– Temperaturene som artene er komfortable med, overskrides hver eneste sommer, presiserer han.
Marine hetebølger er forårsaket av havstrømmer som bygger opp områder med varmt vann. Værsystemer og varme i atmosfæren bidrar også til å øke vannets temperatur. Og akkurat som hetebølgene på land, er de marine hetebølger lengre, hyppigere og mer intense på grunn av menneskeskapte klimaendringer.
Garrabou påpeker at hav har tjent planeten ved å absorbere 90 % av jordens overskuddsvarme og 30 % av karbondioksid som slippes ut i atmosfæren ved produksjon av kull, olje og gass. Havet har dermed beskyttet planeten mot enda tøffere klimaeffekter.
– Dette var mulig fordi vi hadde sunne tilstander i havet, men nå ser vi usunne og dysfunksjonelle tilstander, advarer han.
Må få større beskyttelse
Jordens klimagassutslipp vil måtte reduseres drastisk hvis havoppvarmingen skal reduseres. Havforskere etterlyser også vilje hos myndigheter til å beskytte større havområder mot menneskelige aktiviteter, som fiske. Beskyttelse vil gi arter en sjanse til å komme seg og til å trives.
Forskerne mener at rundt 30 prosent av Middelhavet burde vernes, i dag er bare omtrent 8 prosent vernet.
Det forskerne nå ser skje i det østligste Middelhavet, gir et varsel om hva som i framtiden vil skje vestover, rundt land som Italia og Spania, der situasjonen ennå ikke er like ille.
Garrabou og Rilov mener at politikere stort sett ikke er klar over tilstanden til Middelhavet og betydningen av endringene.
– Det er vår jobb som forskere å formidle dette til politikerne, slik at de får et grunnlag for sine beslutninger, sier han.
Ny vitenskap viser at havoverflatetemperaturen i Middelhavet har økt med 0,4 C hvert tiår mellom 1982 og 2018. På årsbasis har den økt med rundt 0,05 C i løpet av siste tiåret – og det er ingen tegn til at utviklingen avtar.
