Forskere som fusker er i godt - eller dårlig - selskap. De aller fleste avsløres før eller senere.
Professor og overlege Jon Sudbø ved Rasiumhospitalet har diskreditert seg selv og en rekke kollegaer ved det spektakulære forskerfusket som ble avslørt av Kreftregisteret forrige uke.
Kolleger gransker
– Det er ubegripelig at han kan ha trodd at han kunne ha sluppet unna med det, sier administrerende direktør Arvid Hallén i Norges Forskningsråd til tu.no .
Resultatene fra åpne vitenskapelige arbeider er gjenstand for etterprøving av kollegaer.
Jo mer oppsiktsvekkende resultatene er, desto sikrere er det at andre prøver å gjenskape dem i tilsvarende undersøkelser og eksperimenter.
Skader anseelsen
Hallén er også bekymret for norsk forskning anseelse etter skandalen.
– Mange andre land har også opplevd uredelige forskere, og skadene lar seg forhåpentlig lege over tid. Men umiddelbart er dette svært uheldig.
Han peker også på at Sudbøs forskning er innenfor det farmakologiske feltet, og har direkte innvirkning på legemidler og terapeutiske metoder som er under anvendlese i dag.
– Det gjør denne saken ekstra alvorlig.
Uredelighetsutvalg
Regjeringen ved kunnskapsminister Øystein Djupedal har satt fart på planene om å nedsette et uredelighetsutvalg, etter intensjonene i forskningsmeldingen som den forrige regjeringen la fram for et år siden.
Først skal regjeringen fremme et forslag til et helhetlig etikkomitésystem til våren.
Uredelighetsutvalget skal behandle enkeltsaker og tjene som en kompetansestøtte for institusjoner og forskningsmiljøer når det gjelder spørsmål knyttet til uredelighet.
– Utvalget bør være på plass i løpet av dette året. Helst tidlig på høsten, hvis det lar seg gjøre rent praktisk, sier Hallén. Han legger ikke skjul på at han mener det vil være viktig at dette nasjonale uredelighetsutvalget raskt kommer på beina og setter i gang med sitt virke.
Oppspinn
Jon Sudbø er dessverre ikke alene. En rekke framstående forskere har de siste årene blitt tatt i fusk eller blitt anklaget for fusk.
Det er bare en måned siden at den sørkoreanske stamcelleforskeren Hwang Woo-suk ble nødt til å svare for en knusende dom fra den vitenskapelige komiteen ved universitetet i Seoul, som har avfeid to av hans mest sentrale forskningsrapporter som oppspinn.
Den ene rapporten fra 2004 omhandler kloning av en befruktet menneskelig eggcelle i forskningsøyemed.
I den andre rapporten, som ble offentliggjort i fjor, hevdet Hwang å ha dyrket fram et genetisk spesifisert vev som kunne brukes til å reparere skader i ryggmargen og andre deler av menneskekroppen.
Granskingskomiteen slår fast at Hwang lyktes med å klone fram hunden Snuppy, som Time magazine kåret til årets oppfinnelse i 2005, men avviser at dette var et gjennombrudd innen kloningsteknologien.
Hwang revolusjonerte heller ikke stamcelleforskningen slik han selv hevdet, lyder granskernes konklusjon.
Hwang hevder fremdeles at hans forskningsresultater er korrekte.
I lomma på tobakkindustrien
I 2000 avslørte kollegaer at den svenske professoren Ragnar Rylander i tretti år hadde samarbeidet hemmelig med tobakkindustrien.
Han hadde blant annet fått opptil 85.000 dollar årlig fra tobakksgiganten Philip Morris for konsulenttjenester.
Avsløringen kom da tobakkindustrien ble nødt til å offentliggjøre en rekke interne bedriftsdokumenter.
Der kom det fram at Rylander fungerte som et bindeledd mellom det tyske forskningsinstituttet Inbifo og tobakksfabrikanten, som forsøkte å holde eierskapet skjult.
Styrte instituttet
Dokumentene inneholdt opplysninger om at Philip Morris bestemte hva slags forskning som skulle utføres ved instituttet.
Studier som viste at passiv røyking kunne ha svært helsefarlige effekter, ble holdt hemmelig. I stedet gikk Rylander i bresjen og kritiserte kollegaer som kom til de samme konklusjoner i andre studier.
Dokumentene avslørte at Rylander ikke skulle friskmelde industrien, men fremme en «helsemessig skepsis» mot informasjon om at passiv røyking kunne være skadelig.
Rylander hevder fremdeles i dag at han bare har drevet med fri og upartisk forskning.
Giftig miljø
I 2004 ble en av Danmarks fremste miljøforskere ved Danmarks Miljøundersøgelser (DMU) avslørt i å ha svindlet med data i opptil 1600 analyser.
Analysene berørte tjærestoffer i dyr, jordsmonn og i bunnfall i sjøer og fjorder.
Nanostjernen
En av de mest oppsiktsvekkende svindelhistoriene de seneste årene er om den unge, tyske forskerbegavelsen Jan Hendrik Schön.
Det sendte sjokkbølger gjennom de internasjonale fysikk- og forskermiljøene da det i 2002 ble avslørt at han hadde forfalsket sine fremragende forskningsresultater i stor stil.
Bell Boy
I en alder av 31 år ble han i 2000 ansatt ved AT&T Bell Laboratories i USA, med stø kørs mot det de fleste antok var en nobelpris i fysikk.
Schöns forskning pekte mot en løsning av den alvorligste trusselen mot velstandsutviklingen i den industrialiserte delen av verden: Sammenbruddet av Moores lov.
Denne «loven», som egentlig er et postulat, har med forbløffende nøyaktighet beskrevet at de silisiumbaserte databrikkene dobler sin kapasitet for hver 18. måned.
Naturens grenser
Denne doblingen er det viktigste teknologiske grunnlaget for den økonomiske veksten i den velstående delen av verden.
Det er bare en hake. Det er en fysisk grense for hvor mange transistorer det er mulig å presse inn pr. areal på en silisiumbrikke.
Og denne grensen nærmer seg. Mange forskere tror at løsningen ligger i karbonbaserte databrikker, med tranistorer helt nede i molekylær skala.
Men det har hittil vist seg umulig å få organisk materiale ved håndterbare temperaturer til å fungere som transistorer. Tilsynelatende helt til Schön kom på banen.
Nano-løsning
Han publiserte nemlig flere artikler i Nature og Science der han antydet at løsningen kunne ligge rett rundt hjørnet.
Men idet fysikkverdenen ventet i åndeløs spenning på at nanoteknologien skulle få sitt endelige, massive gjennombrudd, fikk noen andre fysikere det for seg at de skulle titte nærmere på hans arbeider.
De fant raskt ut at han fabrikerte data, kopierte sine egne resultater og bløffet i konklusjonene. På høsten 2002 trakk de prestisjetunge tidsskriftene tilbake alle hans artikler, og han ble sparket på dagen fra Bell Labs.
Han hevder fremdeles at resultatene var ekte, men at han rotet med framstillingen i artiklene.
