Arktis er et interessant område fordi klimatrendene ses veldig tydelig så langt nord. Derfor er det et viktig sted for å oppdage miljøtrender og se klimaendringer.
Som professor i marinbiologi Geir Johnsen sier om observering av planteplankton: – Vokser de? Er de i god form? Er de døende? Eller har de masse energi?
Nå har NTNU Amos, som er et senter for fremragende forskning på autonome marine operasjoner og systemer, vært del av et banebrytende forsøk.
Senteret testet ut hvordan en småsatellitt, en ubemannet drone, autonome båter og undervannsroboter kan brukes samtidig med at biologene tar prøver for å kartlegge et område. Dette kaller de en observasjonspyramide.
Flere kartla samme område samtidig
Mens alle ventet på finvær, slik at småsatellitten kunne ta gode hyperspektrale bilder av fjorden, ble luftdronen med et hyperspektralt kamera, to autonome båter, den ene med hyperspektralt undervannskamera og den andre med akustikk, samt undervannsroboter med ulike typer sensorer, testet, programmert, kalibrert og forberedt til premieren: Å kartlegge samme område samtidig.
Da finværet kom, var alle i full vigør. De skannet havet fra himmel til havbunn, hentet opp vannprøver og gjorde ulike tester i samme område på samme tid.
Målet var å treffe vårblomstringen i Kongsfjorden, og alt tyder på at de klarte det.
Alle dataene som er samlet inn, skal nå brukes til 20 mastergrader i biologi og ti doktorgrader i marin teknikk, teknisk kybernetikk og marinbiologi.
Miljøovervåkning og flere muligheter
De ulike nivåene av observasjoner kan blant annet brukes til å oppdage og følge med på både vanlige og skadelige algeoppblomstringer, hva global oppvarming gjør med livet i havet og generell miljøovervåkning på en mer kontinuerlig måte.
– Konseptet kan videreutvikles og strømlinjeformes, særlig når det gjelder rask tolkning av data. Vi har jobbet sammen med biologer for å tilpasse den spesielt til hva de trenger. Men vi ser en rekke andre muligheter for bruk også, sier Asgeir J. Sørensen, professor og leder for NTNU Amos.
En driver for utvikling er et mangeårig samarbeid med Sintef og Equinor. De har utviklet metoder og teknologi for integrert miljøkartlegging og overvåking innen offshore olje og gass og fornybar energi til havs.
Sørensen nevner at oppdrettsnæringen kan ha stor nytte av mer effektive og automatiserte systemer. Disse kan overvåke og kartlegge forholdene som påvirker fiskehelsen og miljøet rundt merdene.
Teknologien og systemene kan også brukes til å styrke kunnskapen om ferskvannssystemene i Norge, slik som den nasjonale miljøovervåkningsinnsatsen i Mjøsa.
Kystvakt under havoverflaten?
– Kan vi tenke oss en automatisert kystvakt under vann som både passer på havets helse og annen trafikk i havrommet?, spør Sørensen.
.png){kind=logo}
Når hyperspektrale skanninger fra satellitt og luftdroner kombineres med ubemannede fartøy over og under vann, og alt dette brukes samtidig, får man langt mer data på kortere tid.
– Det gir mer kunnskap og gjør at vi bedre kan forstå hva som faktisk skjer i havet, sier han.
Sørensen trekker også fram verdien i det tette tverrfaglige samarbeidet og kunnskapsdelingen som skjer når en rekke masterstudenter, doktorgradskandidater og postdoktorer i ulike disipliner tromles sammen på denne måten.
– Dette kan gi grunnlag for en helt ny industri, verdiskapning og arbeidsplasser i Norge i nær framtid, sier Sørensen.
Testingen av observasjonspyramiden foregikk gjennom et tett samarbeid med Universitetet i Tromsø og UNIS – Universitetssenteret på Svalbard og flere institutter på NTNU. Forskere fra både USA og Australia var til stede for å se observasjonspyramiden i aksjon.
Artikkelen ble først publisert på Gemini.no
