FORSKNINGSRÅDETS FREMTID VAR tema for et debattmøte Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) inviterte til 29. januar. Den nylig gjennomførte evalueringen av Norges Forskningsråd (NFR) har inneholdt knallhard kritikk, først og fremst av en feilslått forskningspolitikk og rammebetingelsene.
Både forskningsminister Kristin Clemet og statssekretær Bjørn Haugstad deltok på konferansen. Praktisk talt hele panelet som i ett år har arbeidet seg gjennom norsk forskningspolitikk - eller mangelen på sådan - var til stede. En tung delegasjon fra UFD var på plass. Men forskerne manglet i stor grad.
Universitetsforskerne og forskerne i instituttsektoren klarer kun i liten grad å fremme felles synspunkter og krav. Rektor Arild Underdal ved Universitetet i Oslo bekreftet dette.
På ett vis skiller forskerne seg fra andre grupper: En ytre fiende, les manglende forskningsmidler og svak forskningspolitikk, får dem ikke til å stå sammen. De later ikke til å være verken i stand til, eller interessert i, å tale sin sak. Ser de ikke at hun som jobber med flerfasestrømning på et institutt har felles interesse med han som jobber med sosialantropologi ved et universitet?
Nesten halvparten av de 272 påmeldte kom fra Forskningsrådet selv, eller et departement. Fra andre offentlige etater stilte et titalls personer. NHO, LO og andre organisasjoner stilte med 25.
Den store norske instituttsektoren hadde skarve 19 til stede. Fra universitets- og høgskolesektoren kom 38, de fleste fra Oslo og Tromsø.
At interessen for forskningspolitikk er lav hos våre stortingsrepresentanter fra alle partier er vel kjent. Men at også ledere av norsk forskning og forskerne selv velger å overlate debatten om dette til NFR selv og til byråkratene, kom noe overraskende. Det lover ikke godt for mulighetene til å nå målet om en forskningsinnsats på linje OECD-snittet innen 2005.
Forskerne later ikke til å være verken i stand til, eller interessert i, å tale sin sak.
JOACHIM SEEHUSEN
er fagredaktør for forskning i Teknisk Ukeblad
