– Det er lett å sitte utenfor og si til industrien at det er kortsiktig å kutte i forskningen. Men forskning er kapitalintensivt, sier John Vigrestad, fagsjef for forskning og utvikling i Norsk Industri.
Han viser til at det å ha en forskningsavdeling koster mye. Forskningsprosjekter krever utstyr. Å bygge en prototyp for å teste er også dyrt.
Selv om mange vil hevde at det er i nedgangstider man skal satse, viser tall fra tidligere kriser at forskning i bedriftene følger konjunkturene.
Store forskningsinstitutter som Sintef og Iris opplever at industrien kutter prosjekter.
Holder igjen
– I disse tider er de fleste bedrifter nødt til å gjøre en vurdering. Når produksjonen går ned, blir det mindre å rutte med. Det å drive FoU er risikosport I et marked i vekst, hvor kunder etterspør nye og forbedrede produkter er det lett å satse på forskning. Men når markedet kollapser og kunder går konkurs, blir det vanskeligere. Skal man fortsette å forske når kundene ikke etterspør varene lenger, spør Vigrestad.
Likevel er det på langt nær problemfritt å stoppe et forskningsprosjekt eller si opp kompetanse i forskningsavdelingen.
– Å ta ut kompetanse fra et prosjekt og sette det på vent i påvente av bedre tider, det er i praksis å avslutte det. Bedrifter vil vegre seg veldig for å avvikle et prosjekt. De velger å holde igjen så lenge som mulig, sier han.
Kan få konsekvenser
Industrien har gått fra en situasjon hvor bedriftene og forskningssjefene brukte mye tid og energi på å skaffe folk til å måtte ta det vanskelige valget om man skal stoppe prosjekter.
Eller om man skal si opp folk i forskningsavdelingen.
– Alle de prosjektene som bedriftene etter en grundig vurdering velger å satse på er viktige for dem. Det kan få konsekvenser for dem å stoppe et prosjekt. idet øyeblikket krisen er over, starter de med et handikap, sier forskningssjefen til Teknisk Ukeblad.
Risikabelt
Vigrestad holder opp en liten rørkobling som et eksempel på hvorfor det er viktig å satse på FoU.
Kongsberg Automotive har nettopp avsluttet et prosjekt som så på muligheten for å lage bremserørkoblinger av kompositt, ikke messing.
– Det var et svært risikabelt prosjekt. Det handlet ikke bare om å utvikle selve koblingen, men å gå gjennom hele produksjonsprosessen. Med disse koblingene kan man nå skifte ut en defekt kobling uten å måtte kutte hele bremserøret. Prosjektet er en kjempesuksess, og det spørs hvor KA hadde vært i dag uten denne, sier han og viser til problemene selskapet har på grunn av nedturen i bilindustrien.
Ikke bare mørkt
Men Vigrestad ser lyspunkter. Industrien var godt fornøyd med forskningssatsingen i tiltakspakken som regjeringen la frem i slutten av januar.
– Det var to medisiner som måtte foreskrives. Den ene er det som virker på den akutte situasjonen. Den andre er den som gjør at bedriftene ikke kommer ut med et handikap når krisen er over. Vi har fått fullt gjennomslag for dette, forteller han.
.png){kind=logo}
Tilbakemeldingen fra medlemmene er at disse tiltakene kommer til å virke. De har fått signaler om at de kan satse på forskning, og motta støtte.
Fornøyd med regjeringen
Økte midler til Innovasjon Norge, Forskningsrådet, Enova og SkatteFUNN gjør at det blir enklere for industrien å satse på forskningsprosjekter.
– Mange av de store industribedriftene har internasjonale eiere. De ser situasjonen fra et globalt perspektiv. Da er det viktig at vi har virkemidler som viser at det lønner seg å fortsette satsingen i Norge. Det regjeringen har gjort nå er veldig viktig, sier Vigrestad.
