Forskningsdirektør Georg Carlberg i Norske Skog er oppgitt over manglende industriperspektiv i norsk forskningspolitikk.
Ledelsen i treforedlingskonsernet varsler nå redusert kjøp av forskningstjenester i Norge.
I 2000 fikk Norske Skog åtte millioner kroner gjennom Prosmat-programmet. - Det utløste nær det dobbelte fra oss, til sammen ble det godt over 20 millioner kroner som ble brukt til kjøp av forskningstjenester hos eksterne leverandører, mest fra Papirindustriens forskningsinstitutt, PFI.
I årene fremover får vi maksimalt 1,6 millioner kroner gjennom Skattefunn. Vi ser nå det Erik Skaug (direktør for industri og energi i Forskningsrådet, red.anm.) har advart mot i mange år. Om Norge ikke legger til rette for industriell FoU tror jeg flere industriselskaper vil flytte deler av sin forskning ut, sier Carlberg.
Totalt har myndighetene bidratt med 530 millioner kroner via Forskningsrådet, som har utløst 1150 millioner fra næringslivet. Calberg mener Prosmat kunne ført til vesentlig mer dersom det offentlige hadde holdt sine løfter. I stedet ble bevilgningene til programmet redusert fra 120 millioner kroner pr. år i 1996/97 til vel 80 millioner i 2001. For 2002 er bevilgningene til denne industrielle forskningen skåret ned til bare vel 60 millioner kroner, med ytterligere nedskjæringer i 2003.
Enklere i Tyskland
I Hydro Aluminium bekrefter forskningsdirektør Erik Sandvold problemstillingen. Han mener et forskerårsverk ikke koster mer i Norge enn ellers i Europa, men han forteller om betydelige regionale og nasjonale forskningsprogrammer, blant annet i Tyskland, som gir muligheter industrien i Norge ikke har.
Spesielt gjelder dette den strategiske forskningen som ligger mellom den rene grunnforskningen og anvendt industriell forskning. Disse programmene fører blant annet til at om Norsk Hydro presenterer en tilstrekkelig interessant problemstilling for et tysk universitet, kan de få en doktorgradsstipendiat uten å måtte betale.
I Norge er det derimot knyttet betydelige kostnader til doktorgradsstipendiater der næringslivet må betale 40 prosent av kostnadene, eller mer.
- Vi har ingen planer om å flytte vår forskningsaktivitet. Men det ville være rart om ikke konkurransedyktigheten til forskjellige land over tid spiller inn. Det er en utfordring for Norge. De store internasjonale selskapene kan legge forskningsaktiviteten dit de ønsker, mens småbedrifter med mindre ressurser oftere vil ha begrenset valget til norske miljøer, som kanskje ikke er like konkurransekraftige, sier Sandvold.
Egen enhet
Norske Skog vil nå styrke egen forskning og samler virksomheten i NS Research som får 63 ansatte. Enheten er delt inn i seks avdelinger hvorav fire plasseres i Norge, en i Østerrike og en i Australia.
Ved siden av manglende støtte fra myndighetene begrunner Norske Skog sine valg med behovet for å legge forskningen til miljøer hvor det er flere samarbeidspartnere. - Vi vil legge mye av vår eksterne FoU til EU-området. Der er det store institutter med bred kompetanse og andre miljøer som vi kan arbeide sammen med for å dele utgiftene.
Calberg er sterkt kritisk til myndighetenes manglende forståelse for industriens behov for FoU. - Vi sitter med en oppfatning av at forskningspolitikken er langt mer industrivennlig i mange andre land. Hvis myndighetene satser på de store bedriftene og gir midler som utløser ytterligere satsing fra bedriftene, vil dette over tid bidra til å styrke instituttene og norske forskningsmiljøer slik at de i større grad trekker til seg kunder og samarbeidspartnere fra andre land.
Men bildet er delt. Tall fra Norsk Institutt for Studier av Forskning og Utdanning, Nifu, viser at de teknisk industrielle instituttene har økt sine inntekter fra utenlandske oppdragsgivere med 54 millioner kroner fra 2001 til 2002, noe som tilsvarer en vekst på 11 prosent.
En oversikt fra Nifu viser at forskningsmidler over statsbudsjettet til industri og annen næringsvirksomhet fra 2001 til 2002 ble redusert med drøyt 29 prosent, fra 1,4 mrd. til 992 mill. kroner. I samme periode økte bevilgningene til jordbruk, skogbruk, jakt og fiske med 38 prosent til 1,23 mrd. kroner.
