Politikerne står fortsatt fast på målet om å få norsk forskningsinnsats opp på gjennomsnittlig OECD-nivå innen 2005. Allerede i fjor så det ille ut, og i år er det verre.
Året startet med en kalddusj da norsk biologisk forskning 8. januar ble karakterisert som svak og uten internasjonal betydning i en evaluering ledet av svenske professor Gunnar Öquist.
NHO-direktør Finn Bergensen karakteriserte situasjonen som deprimerende og uttrykte liten optimisme på vegne av den delen av industrien som sikter mot mer avansert utnyttelse av råvarene og produkter basert på høy kompetanse.
Halvhjertet
Selv fra industri som går godt, kommer hard kritikk av norsk forskningspolitikk. Leder av bransjeforeningen Norsk Industriforum for romvirksomhet (Nifro) og administrerende direktør i Alcatel Space Norway AS, Sverre Bisgaard, kritiserer norske myndigheter for kun å delta halvhjertet i europeisk samarbeid der verdiskapningen skjer.
- Over tid vil dette bidra til å svekke vår konkurranseevne i forhold til andre aktører, sier Bisgaard om det offentlige bidrag til norsk romforskning.
Mangler krav
Ifølge Norsk institutt for studier av forskning og utvikling (Nifu) har den særnorske instituttsektoren opplevd kontinuerlig nedgang i FoU-midler siden 1989. - Man kan spørre om det er tale om en bevisst slanking av instituttsektoren fra politisk hold, sier forsker Kaja Wendt i Nifu.
Det er imidlertid ett lyspunkt. Gradvis synker det inn over både næringslivets ledere, akademikere og forskere at Norge trenger en grunnleggende debatt om hvordan vi skal stille oss med hensyn til kompetanse, kunnskap og forskning.
