Pasienter med kreft i hode- og halsregionen har veldig varierende overlevelse. Noen pasienter blir friske av sykdommen og lever lenge, mens andre har en veldig aggressiv kreftform.
— Vi skal undersøke om vi kan identifisere pasientene med den mest aggressive sykdommen og prøve ut ny behandling for å øke overlevelsen, sier fysikkprofessor Eirik Malinen.
Blant annet ønsker prosjektet å teste en ny metode som gir større doser stråling på den mest hissige delen av kreftsvulsten.
Studerer data fra 220 pasienter
Sammen med kreftlege Einar Dale ved Oslo universitetssykehus (OUS) står han bak prosjektet Bioradiance, som er delfinansiert av Kreftforeningen.
De skal studere data for 220 pasienter som har gjennomgått behandling for kreft i hode og hals ved OUS.
— Vi skal analysere de digitale PET-bildene av pasientene og finne de mest aggressive svulstene, forteller Malinen.
PET står for positronemisjonstomografi og gir en tredimensjonal avbildning av druesukkermetabolisme i kroppen. Siden kreftceller spiser store mengder druesukker (høy metabolisme), brukes PET i diagnose av kreft.
Dataprogrammer for analyse av slike tredimensjonale kart er allerede laget av prosjektgruppen.
- Energilagring: Luft kan bli verdens neste «batteri»
Sparer legetid
– Ved hjelp av dataprogrammene sparer vi masse tid for legene, sier han. Å granske PET-bilder manuelt kan ta et par timer per pasient, og det er ikke sikkert at en slik granskning kan plukke opp de forskjellene i druesukkermetabolisme som skiller aggressiv fra mindre aggressiv sykdom.
OUS har også opplysninger om hvordan det har gått med pasientene, slik at det er mulig å sammenlikne svulstenes PET-profil med overlevelse etter behandling og i tillegg hvilke bivirkninger pasientene har hatt.
Modellen de utvikler skal testes ut med datasett fra andre sykehus, blant annet i Turku, Sydney og Maastricht, som har tilsvarende pasienter som i Oslo.
Dersom det går som forskerne ser for seg, vil de kunne si noe om prognosen til pasienten ved å studere PET-bildene som blir tatt ved diagnostiseringen.
På den måten kan en gi mer intensiv behandling til pasienter med aggressiv kreftform.
- Tok førsteplassen i Microsofts globale teknologikonkurranse: Nå bruker norske kirurger hologram for å planlegge operasjoner
Ekstra stråledose til de hissige kreftcellene
Behandlingen for denne pasientgruppen er nesten alltid stråleterapi, med eller uten operasjon først. Dale og Malinen viser fram en av sykehusets nyeste strålemaskiner.
Teknologiutviklingen innen stråleterapi de siste tiårene har gjort det mulig både å rotere maskinen omkring pasienten og samtidig forme strålen veldig nøyaktig etter svulsten eller området som skal bestråles.
— Standarden i dagens behandling er at vi gir en jevn dose til hele svulsten, forteller Dale.
Med den nye teknologien er det mulig å gi mer stråling til de hissigste delene av svulsten. Dale bruker denne metoden i noen kliniske studier, men det er foreløpig ikke vanlig behandling.
— Vi skal prøve å gi høyere stråledosenivåer i bittesmå områder og se om det bedrer overlevelsen.
Metoden kalles «dose painting» og har ikke fått noe norsk navn ennå. «Stråledose-malingen» innebærer å «male» stråledosen i forskjellige dosenivåer («farger») over en kreftsvulst med varierende aggressivitet.
- DNA-teknologien fjerner syke gener: Her kan kuren for HIV og kreft ligge
Protonterapi er enda bedre
I stråleterapimaskinen på Oslo universitetssykehus er det elektroner som akselereres. Disse skytes mot et stykke metall, og i nedbremsingen lages det høyenergetisk røntgenstråling. Disse røntgenstrålene rettes deretter mot kreftcellene.
Tilsvarende strålebehandling med protoner har vært utredet for Norge, og 75 millioner til planlegging av et protonterapisenter ligger inne i statsbudsjettet for 2017.
Målet med protonterapi er hovedsakelig å redusere bivirkninger. En del av Bioradiance-prosjektet skal også simulere protonterapi og bruke matematiske modeller til å estimere bivirkninger og sammenlikne disse med røntgenbasert stråleterapi.
Forskerne skal også utvikle metoder for å identifisere hvilke pasienter som kan ha nytte av protonterapi og studere dose painting med protonterapi.
— Det er ingen tvil om at protonterapi er bedre, spørsmålet er mer hvor mye bedre det er, sier Dale.
- Vi har teknologien: Denne teknologien kan fjerne brunsnegler, lakselus og flått
