Å fange klimagassen CO2 fra industriprosesser som sementproduksjon, er en energikrevende og dermed kostbar øvelse. Men ved å koble på fornybar varmegjenvinningsteknologi, kan energibehovet for CO2-fangst reduseres til en firedel.
Det bør være gode klimanyheter, for utslipp fra sementproduksjon står for seks prosent av verdens CO2-utslipp. Det er mer enn hva alle verdens fly slipper ut til sammen.
Det har blant annet ført til at SV nylig lanserte ideen om å skape et marked for sement produsert med null utslipp.
![HP Norge](https://images.gfx.no/80x/2757/2757793/hp%2520logo.png)
![](https://images.gfx.no/cx0,cy1244,cw8192,ch2731,2000x/2848/2848258/hp_day4_roz_ambiente_maja_0384_shot_086%2520(1).jpg)
Den nye rense-teknologien som nå lanseres, kan imidlertid brukes på alle industriprosesser som gir CO2-utslipp i røykgass, som for eksempel fra sementproduksjon, metallurgi, søppelforbrenning og kullkraftverk.
Kombinerer ulike teknologier
Beregningene og metoden kommer fra SINTEF Industri, som har klart å redusere energiforbruket under CO2-fangst/rensing ved såkalt SARC-teknologi i samarbeid med Politecnico di Milano i Italia.
SARC står for det engelske navnet «Swing Adsorbtion Reactor Cluster».
Dette er en CO2-fangst-prosess som kombinerer bruken av varmepumpe med en vakumpumpe for å redusere energiforbruket ved fjerning av CO2 fra røykgass.
I praksis betyr dette at man gjenvinner varmen som genereres i den kjemiske reaksjonen som oppstår når man fanger CO2-en. Deretter gjenbrukes den i den mer energikrevende prosessen hvor CO2-en skal frigjøres fra kjemikaliet (adsorbenten) som har tatt opp CO2-en i det første steget.
Dette skjer ved hjelp av varmepumpeteknologi.
I tillegg settes deler av prosessen under lett trykk. Dermed jobber varmepumpen mer effektivt – og energieffektiviteten øker (se illustrasjon).
![Ved å kombinere varmepumpeteknologi med vakumpumpe, gjenvinnes mye av energien som brukes for å fange og deretter separere ut CO2-en. Det gir en betydelig energibesparelse. <i>Illustrasjon: Doghouse/Knut Gangåssæter</i>](https://images.gfx.no/580x/2303/2303493/co2-fangst.jpg)
Resultatet er at en stor mengde varme overføres mellom de to reaktorene i prosessen – til en svært lav energikostnad.
- Les også: Selvtenkende bolter skal hindre ulykker
Egner seg for ettermontering i eksisterende anlegg
Hvilken adsorbent som er den mest effektive til å ta opp CO2-en, testes fremdeles. Blant annet er det gjort effektive forsøk med polyethylenimine (PEI) og alkalimetall baserte adsorbenter. Begge i pulverform.
Både varmepumpen og vakuumpumpene som brukes i SARC-prosessen drives av elektrisitet.
Dette gjør det enkelt å ettermontere et eventuelt renseanlegg på eksisterende eksoskilder, i motsetning til mange andre teknologier som krever kompleks varmeintegrasjon eller ytterligere dampgenerering.
![Innovasjon Norge](https://images.gfx.no/80x/2828/2828923/df17d6fe-c2a4-45b1-ada6-7cd31fc3c531.png)
![Derfor har norske bedrifter et unikt forsprang i India nå](https://images.gfx.no/1000x333/2846/2846314/image.png)
Nå jobber SINTEF med å anslå kostnadene for å integrere SARC-teknologien i tre spesifikke næringer: sementproduksjon, energiproduksjon fra avfall og kullkraftverk. Målet er å demonstrere konseptet i et nytt prosjekt finansiert av CLIMIT-programmet.
Dette er det norske, nasjonale programmet for forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologi for fangst, håndtering og disponering av CO2 i forbindelse med gassbasert energiproduksjon fra fossile brensler. CLIMIT styres av Gassnova og Norges forskningsråd.
Flere partnere deltar i prosjektet (SINTEF Industry, NTNU, Politecnico di Milano, KRICT og RTI) og tre industribrukere er representert av Norcem, EGE-city of Oslo og Twence.