Utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet likte neppe tallene hun fikk oversendt i midten av august. Forskningsandelen av Norges bruttonasjonalprodukt gikk ned fra 1,7 prosent i 2000 til 1,65 prosent i 2002. Det er ikke store forskjellen, men i samme periode gikk gjennomsnittet i OECD-landene motsatt vei: Andelen av BNP som gikk til forskning og utvikling økte fra 2,18 prosent til 2,21 prosent.
Halvveis ut i opptrappingsplanen som Stortinget vedtok i begynnelsen av 2000, er situasjonen dårligere enn da planen startet.
Norges forskningsråd, som har foretatt beregningene på oppdrag fra Clemets departement, viser at forskningsinnsatsen må øke med 3,6 milliarder kroner hvert år i perioden 2003-2005 dersom målsetningen om å OECD-nivået skal oppfylles. Ingen i forsknings-Norge eller i næringslivet har tro på at det er realistisk. Forskningsrådet karakteriserer målet som "lite realistisk" i sitt notat til Utdannings- og forskningsdepartementet.
Lederen av Stortingets kirke, utdannings- og forskningskomite Rolf Reikvam (SV) karakteriserer de nye tallene som "forferdelig". - Det er lite lystelig lesing. Jeg velger å tro at de som var med å sette dette målet nå vil støtte opp, sier han. Reikvam etterlyser politisk vilje til å satse på forskning og venter seg mer fra både Arbeiderpartiet og Høyre.
- Skandale
Da Stortinget avviklet Funn-ordningen, som var et 50/50 spleiselag mellom offentlig og privat finansiering for konkrete forskningsprosjekter, skulle en skatteincentivordning tre i kraft fra og med forrige årsskifte. Den er fremdeles ikke trådt i kraft.
- Dette er rett og slett en skandale, sier en opprørt leder Karl Nysterud i Teknologibedriftenes Landsforening.
Han peker på at overvåkningsorganet ESA har så mange innsigelser mot skatteincentivordningen at den må opp til ny Stortingsbehandling om alle endringene skal med. Dermed frykter Nysterud og TBL at den ikke kan tre i kraft før neste år. - Dette er dårlig håndverk fra Finansdepartementets side, kanskje til og med trenering. De klarer ikke holde orden på noenting til slutt, sier en opprørt Nysterud.
TBL-ledelsen har sendt et skarpt brev til finansminister Per Kristian Foss hvor det blant annet heter at: "TBL mener regjeringen på denne måten har forledet næringslivet ved først å fjerne Funn-ordningen før skatteordningen var operativ, og samtidig utforme regelverket for den nye skatteordningen på en slik måte at den er i strid med EUs regelverk."
Stortingets nedleggelse av Funn-ordningen i fjor høst etter bare fem måneders virketid er en rød klut i bedrifter som satser på forskning og utvikling. Funn var en effektiv måte å gi tilskudd til forskningsaktiviteter som utløste midler i bedriftene selv og som økte engasjementet i forskningsinstituttene. Irritasjonen over nedleggelsen av Funn har økt i takt med tiden det har tatt å få erstatningen Skattefunn på banen.
- De fleste som søkte om Funn la opp til prosjekter over flere år. Mange av disse er nå terminert, sier konsulent Roger Strøm. Han ledet administrasjonen av Funn-ordningen. Nå leder han Skattefunn. Han har gitt opp å gi svar til bedriftene om når ordningen vil tre i kraft. Den er stadig blitt utsatt.
Fagsjef John Vigrestad i TBL er opprørt på bedriftenes vegne. Med den FoU-politikken som har vært ført kan ikke politikerne forvente at industrien øker sin FoU-innsats.
Forskningsinstituttene står igjen som en av taperne. Mange av de terminerte forskningsprosjektene var i samabeid med instituttene.
Gjeninnføres Funn?
SV vil fremme forslag om å gjeninnføre Funn-ordningen som ble nedlagt etter kort tid. - Jeg har fått flere tilbakemeldinger om at det ikke var klokt å avvikle Funn-ordningen, sier Reikvam.
- Vi er villige til å vurdere både Funn og andre forslag fra næringslivet selv som kan få opp forskningsinnsatsen, sier Høyres Søren Fredrik Voie. Han er også nestleder i komiteen.
Voie sier at både regjeringen og Høyre står fast på at målet om å få norsk forskning opp på OECD-snittet innen 2005 står fast. - Vi har innført skatteincentiver som vil vil videreføre og forsøke å øke, samtidig er det klart at bevilgningene både til forskningsrådet og høyere utdanningsinstitusjoner må økes, sier høyrerepresentanten.
Arbeiderpartiets Karita Bekkemellem Orheim er også villig til å vurdere Funn på nytt, men hun vil ikke love noe. - Vi må først se hva Kristin Clemet legger frem når forslaget til statsbudsjett kommer. Hun kuttet 250 millioner kroner i eget budsjett under forrige behandling, og det virker som om skattelette nå er viktigere enn offentlig satsing. Vi er villig til å diskutere løsninger og det er klart at nivået på forskningen må opp. Men jeg vil ikke forskuttere noe.
Få tre kroner ut av en
Statlige forskningskroner er en katalysator for økt næringslivsforskning. Det viser tall fra Prosessindustriens landsforening (PIL). I de store programmene på 90-tallet kom tre kroner fra bedriftene for hver krone staten spyttet inn.
PIL foreslår at avkastningen fra Forskningsfondet, som nå er på 27 milliarder kroner, forvaltes av et selvstendig styre uavhengig av Forskningsrådet. Det vil kunne gi langsiktighet i forskningen, både til grunnforskning og anvendt forskning.
