Klimaendringene blir viktigst for forskningen i årene som kommer, slår regjeringens forskningsmelding, «Klima for forskning» fast.
Politiske mål
Hovedpunktene i meldingen, som ble lagt fram i statsråd fredag, er at bevilgningene til forskning vil fortsette å øke og at forskningspolitikken skal styres etter ni forskningspolitiske mål.
Meldingen legger opp til at målet om at forskning skal utgjøre 3 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) skal opprettholdes som en langsiktig målestokk, men ikke som styringsverktøy, i forskningspolitikken.
Klima viktigst
Regjeringen fremhever klimaendringene som den viktigste utfordringen for samfunnet, og dermed også for forskningen.
I tillegg til de globale utfordringene skal forskningen bidra til å legge grunnlaget for bedre helse og velferd og økt verdiskapning.
Uambisiøs
Men meldingen får ingen ovasjoner fra noen. NTNU-rektor Torbjørn Digernes mener den er for lite ambisiøs.
– At de løfter opp målet om 1 prosent av BNP til offentlig finansiert forskning i løpet av neste stortingsperiode, er bra. Men for å utvikle norsk forskning som verktøy for nasjonens framtidige verdiskaping, må nivået økes ytterligere og følges av mer forpliktende målsettinger både for rekruttering og investeringer i infrastruktur, sier han i en pressemelding.
Godt grunnlag
Forskningsrådet mener meldingen legger et godt grunnlag for videre arbeid, men mener det er uheldig at man går bort fra konkrete mål.
– Det er positivt at meldingen opprettholder målsettingen om at Norge totalt skal investere tre prosent av sitt BNP i FoU, slik Forskningsrådet også har anbefalt. Men det er uheldig at meldingen går bort fra mer konkrete opptrappingsmål for offentlig investering i forsking (1% av BNP). Forskningsfondet er heller ikke behandlet slik at det gir forskningen mer forutsigbar opptrapping. Blant annet må finanskrisen også møtes med en forutsigbar opptrapping innenfor forskning og utdanning, sier direktør Arvid Hallén.
Han sier imidlertid at meldingen uttrykker en offensiv forskningspolitikk som må innebære betydelig vekst i årene framover.
– Innfrir ikke
Tekna uttrykker skuffelse over det de mener er manglende gjennomslag fra forskningsminister Tora Aasland i regjeringen.
– Men det kan se ut som om regjeringen Stoltenberg ikke bryr seg om forskning, sier president Marianne Harg.
Hun mener vi nok en gang opplever at en regjering ikke innfrir.
– For å møte den økonomiske krisen burde regjeringen ha laget en plan for å hindre at næringslivet kutter i forskning og utvikling. Isteden har vi fått et måldokument uten penger, sier Harg.
Mangler ryggrad
Abelia mener på sin side at regjeringen mangler ryggrad.
De savner radikale grep, og lurer på om det i det hele tatt var noe poeng i å legge fram en melding.
– Vi ser fram til å delta i debatten om meldingen, og håper neste regjering starter sin gjerning med å få på plass ryggraden, før kroppen flyter ut i alle retninger, sier Inge Jan Henjesand, leder for kunnskapspolitikk.
Få forpliktelser
Også opposisjonen er kritisk.
– Meldingen er nesten blottet for forpliktende formuleringer. Regjeringen forlater en rekke av de konkrete målene som ble vedtatt av Stortinget i 2005, sier Høyres forskningspolitiske talskvinne Ine Eriksen Søreide til NTB.
