Mange pålitelige kilder mener faktisk at verdenssamfunnets oljeforbruk kan komme til å øke med hele 2 prosentpoeng i gjennomsnitt pr år de neste 20 årene. Hva dette kommer til å bety for fremtidens jordboere, kan trolig ingen forutsi, men det er vel svært få som for alvor tror at naturens klimaregulerende mekanismer kan lures ved å gjemme bort en slump med CO 2 i noen gamle borehull?
Tiden er nå inne for å bruke tilgjengelig informasjon og kunnskaper til å gi både vår planet og dens beboere en forutsigbar og sikker fremtid.
I så måte finnes det mange muligheter, men det er dessverre få stats- eller industriledere som forstår å utnytte dem. «Fornybar energi» er noe man bare nevner i valgkamper og festtaler, og Norges nye regjering er her intet unntak.
Akkumulerende energibærere, biobrensel, varmepumper, termisk energi og bølgekraft er praktisk talt ikke viet noen som helst oppmerksomhet i statsbudsjettet eller i teknologiske forskningskretser. Dette til tross for at norske skogbrukere har masse biobrensel som råtner på rot, og at energien i bølgene som angriper norskekysten er anslått til 300–500 TWh/år, med et effektpotensial på 20–40 kW pr. meter bølgefront.
Selv om bare 10 prosent av norskekysten bygges ut med bølgekraftverk mellom Lindesnes og Nordkapp og det oppnås en utnyttelsesgrad på 20 prosent , vil bølgekraften alene gi om lag 8 TWh. Her handler det om å stimulere forskningsmiljøer til å fremskaffe egnede prototyper som kan videreutvikles til miljøvennlige energiomformere.
Håkon Libak
