CMR får en basisfinansiering som utgjør 10 prosent av omsetningen. Ifølge administrerende direktør Bjørn Grandal ligger grunnfinansieringen i Tyskland, Storbritannia, Frankrike, Nederland og Finland på minst 30-40 prosent, i noen tilfeller over 50 prosent.
– Jeg har ingen problemer med å leve av markedet, men når vi får så lite basisfinansiering, gis vi ikke anledning til å ta noen risiko. Romslighet må til for å få frem nye ting. Dagens forskningspolitikk gir etter mitt syn ikke høyde for det.
Krav til leverandørene
CMR-direktøren er også kritisk til hvordan oljeselskapene styrer sin forskningsinnsats.
– De store oljeselskapene i Nordsjøen sier at ny teknologi er avgjørende for hvor konkurransedyktige de vil være i fremtiden, med mindre funn på større dyp. Men når vi ser på dagens portefølje av forskningsoppdrag finansiert av selskaper som er aktive på sokkelen, ser vi at den er kortsiktig, ofte med krav om resultater og dokumentasjon allerede etter to til tre år.
Grandal mener dette står i sterk kontrast til hvordan midlene ble brukt for ti-tolv år siden. På 80-tallet ble det investert store summer i FoU. Mye av den teknologien som ble utviklet, ble tatt i bruk på 90-tallet. Den har gitt helt nye produksjonsløsninger og bidratt til å øke utvinningsgraden fra 30 til 50 prosent.
– I dag ser vi at oljeselskapene presser mye av forsknings- og utviklingsarbeidet over på leverandørene. Dette er ofte mindre selskaper som ikke har ressurser eller økonomisk ryggrad til å makte slike krav til forskning.
Jakter på partner
Styret i CMR uttrykker i årsrapporten for 1999 bekymring for videre finansiering av teknologisk FoU. Grandal avviser at CMR, som et lite institutt, er truet. Derimot leter han etter noen å samarbeide tett med. Grandal understreker at han ser etter institutt med komplementær kompetanse og en komplementær kundemasse. Aktuelle kandidater utenom Universitetet i Bergen er Rogalandsforskning, Institutt for Energiteknikk, Norsk regnesentral, Sintef, Norut.
– Når det er beskjedent med nasjonale basisbevilgninger, er spørsmålet enkelt: Skal vi bygge ny kunnskap selv, eller alliere oss med andre miljøer som allerede har denne kunnskapen?
Til tross for at forskning i årets behandling av statsbudsjettet har fått større oppmerksomhet enn på mange år, og at både regjering og Storting lover å heve norsk forskningsinnsats til gjennomsnittlig OECD-nivå er tilliten laber i Bergen:
– Jeg ser ikke en politisk vilje til virkelig å satse på forskning i dag, fastslår CMR-direktøren.
