Kraftnettselskapene fikk i år utbetalt dobbelt så mye støtte fra Forskningsrådet til FoU-prosjekter gjennom Energix-programmet som i fjor. Tallet økte fra 17,5 millioner kroner i fjor til 36 millioner kroner i år, ifølge en oversikt fra Forskningsrådet.
Like gledelig, sett fra Forskningsrådets side, er at det nå er nettselskapene som selv tar styringen på prosjektene, gjennom såkalte Innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPM), hvor bedriftene selv søker og er prosjektansvarlig.
Tidligere var det i stor grad fellesorganer som tok ansvar for å drive fram FoU-prosjekter (se diagrammet under).
Ventet hopp
Samlet bevilgning fra Forskningsrådet til nettselskapene lå relativt jevnt fra 2012 til 2015.
– I år gjordet det plutselig et hopp, det har vi ventet på en stund, sier rådgiver Erland Eggen i Forskningsrådet til Teknisk Ukeblad.
Kravene til søknadene er de samme som før. Økningen i bevilgningene skyldes derfor ifølge Eggen at prosjektenes kvalitet og omfang har økt.
Bevilgningene fra Forskningsrådet, som ble kunngjort 14. desember, dekker om lag 40 prosent av kostnadene ved prosjektene. Agder Energi, Skagerak og Hafslund var blant selskapene som fikk penger.
Årsaker til økningen i bevilgningene til nettselskapene er ifølge Forskningsrådet blant annet mer uregulert fornybar energi, kravet om innføring av smarte strømmålere (AMS) og Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) finansieringsordning for FoU i nettsektoren.
Tapte på å forske
Lenge var NVEs regulering av inntektene disse monopolselskapene fikk lov å ta inn fra nettkundene, lagt opp slik at nettselskapene kunne tapte på å drive forskning og utvikling.
For å sitte igjen med gevinst, måtte selskapene nemlig bruke mindre penger enn andre, sammenlignbare selskaper i bransjen. Det ga ikke insentiver til å forske.
Derfor tok Forskningsrådet initiativ til å gjøre forskning mer lønnsomt for nettselskapene. Dette resulterte i at NVE nå tillater at inntil 0,3 prosent av selskapenes inntektsramme kan brukes til FoU uten at disse utgiftene belaster nettselskapenes overskudd.
– Det at man i hvert fall ikke blir straffet for å drive med FoU tror jeg har hatt stor betydning for utviklingen vi ser nå, sier Eggen.
- I oktober kom nyheten om at Kjeller-reaktoren måtte stenge: Så strømmet oppdragene inn
Ikke lenger på sidelinjen
Han bekrefter at nettselskapene de siste årene har vært mest aktive i såkalte kompetanseprosjekter (KPN) der et forskningsinstitutt, ofte Sintef, dro med seg mer eller mindre motstridige nettselskaper inn i prosjektene.
– Disse prosjektene ble gjennomført først og fremst for å bygge opp kompetansen, ikke for å sette konkrete innovasjoner ut i livet, sier Eggen.
Nå tar nettselskapene selv et større ansvar for å kjøre prosjektene.
– Vi ser det som et tegn på at de nå ser behovet for innovasjon og ikke minst for å ta ansvaret selv og gjøre noe med det, og ikke bare sitte på sidelinjen og følge med, sier Eggen.
En annen årsak til manglende forskningsiveren i nettbransjen har ifølge Eggen også vært åpenhet om nye løsninger.
– Det har vært mulig å satse på at de andre gjør FoU-jobben og la eget selskap dele gevinsten ved å ta teknologien i bruk, sier han.
Statnett: Røpet hemmelig informasjon om kraftsystemet
Tror ikke på nytt hopp
I den konkurranseutsatte delen av kraftbransjen, som driver med produksjon og omsetning av kraft, har FoU-aktiviteten vært jevnt over bra i hele perioden.
– Der beholder de i større grad gevinsten selv hvis de finner på noe lurt, sier Eggen
– Bør NVE gå enda lenger i reguleringen ved å gjøre det attraktivt å forske og utvikle?
– Foreløpig ser det ut til at rammen på 0,3 prosent har gitt tilstrekkelige insentiver, men det er noe som må følge opp, sier han.
Eggen tror ikke man vil se et tilsvarende hopp hos nettselskapene neste år.
– En moderat vekst kan være ønskelig. Det viktige er at bransjen har kommet opp på et nivå som er sammenlignbart med annen næringsvirksomhet. Nettbransjen forvalter store verdier og er viktig for landets konkurranseevne. Monopolreguleringen må fremme, ikke hindre innovasjon, sier han.
I tillegg til midlene fra Energix-programmet får bransjen 22 millioner i Skattefunn-prosjekter som er godkjent av NVE for finansiering utenfor nettselskapene kostnadsramme.
Les også: Her får vindmøllene penger for å skru seg av
Håper veksten fortsetter
Direktør i bransjeorganisasjonen Energi Norge, Kristin H. Lind, er positiv til utviklingen.
– Vi synes dette er veldig bra. Det er viktig at selskapene ikke blir straffet økonomisk for å drive med forskning.
– Er NVEs ramme på 0,3 prosent passe?
– Vi ser at rammen kan være litt liten, spesielt når man kommer inn på innovasjon. Vi har så vidt luftet for NVE at de kanskje bør se på det, og er ikke blitt avvist. Dette er noe vi kommer til å jobbe videre med.
– Har bransjen vært for treg til å satse på FoU før?
– Det har vært veldig varierende. Mange selskaper har gjort mye på FoU-siden, og så er det andre som ikke helt har klart å prioritere det. Men nå ser vi at endringene rundt oss treffer alle, og da håper vi at enda flere blir med, sier hun.
Les også: Frykter sovende solskatt skal gjøre solcelle-anlegg ulønnsomme
