Fageksperter
I behandlingen av søknader til det internasjonale polaråret (IPY), har Forskningsrådet brukt en rekke fagpersoner. Disse er valgt fordi de har relevant og høy fagkompetanse samtidig som de ikke skal være knyttet til noen av prosjektene, noe svært mange av de fremste polarforskerne selvsagt er. Professor James O’Brien har vært fagekspert ut fra en imponerende faglig merittliste, inkludert å være innvalgt som medlem av Det Norske Vitenskapsakademi. Forskningsrådet vil aldri velge bort aktuelle fageksperter pga. faglig uenighet. En fagekspert vil alltid være én av flere stemmer. Vitenskapen drives framover gjennom et mangfold av tilnærminger og fortolkninger. Vinklingen som gjøres i oppslaget, vitner om liten forståelse for vitenskapens vesen. Bare hvis en forsker i rollen som fagekspert mot formodning skulle opptre i strid med normer for vitenskapelig arbeid og vurdering, ville vedkommende være uaktuell for videre oppgaver.
IPY-klagen
Forskningsrådet har ikke etablert noen isfront i forhold til noen av IPY-søkerne. Vi tilstreber saklighet og profesjonalitet i vårt arbeid. For alle utlysninger lages det et opplegg for søknadsbehandling som skal sikre søknadene en solid faglig vurdering ut fra de gitte faglige og prosessuelle premissene. Hvis en søker mener søknaden ikke har vært riktig behandlet, kan man klage med påstand om saksbehandlingsfeil eller myndighetsmisbruk. Det faglige skjønn som utøves i vurderingen av søknaden, kan ikke påklages. Et eksternt og uavhengig klageutvalg behandler klagene. Hvis utvalget finner feil, går saken tilbake til det organ som fattet beslutningen.
Mitt ansvar som leder for Forskningsrådet er at disse systemene er gode og at de fungerer etter intensjonen. I forhold til det meget store antall søknader som behandles hvert år, mottar vi svært få klager, men alle klager gir en anledning til å vurdere om det er svakheter i våre systemer. Når det gjelder den konkrete saken, vil jeg kort legge til: Vi har verken gått i vranglås eller forsøkt å dekke over noe, slik det hevdes. Prosessen er transparent. Klageutvalget opphevet det opprinnelige vedtaket fordi de mente at søknaden ikke var behandlet i tråd med utlysningens premisser. Det har vi selvsagt tatt til etterretning og tatt kritikk på. Saken er derfor nå i ny prosess, og vi gjør alt vi kan for at alle skal kunne bedømme denne prosessen som god søknadsbehandling
Haugan-saken
I oppslaget om professor Haugans søknad, hevdes det at vi overser klageutvalgets avgjørelser og at vi engasjerer advokater for å holde søkere fra livet. Dette er sterke påstander. I det store antall saker vi behandler, kan det skje feil, og vi kan noen ganger bruke for lang tid, men alle er forpliktet til redelighet og profesjonalitet i saksbehandlingen. I den konkrete saken vedtok divisjonsstyret å tilby en prosjektbevilgning fordi klagebehandlingen hadde trukket ut. Dette var for å komme søker i møte på en positiv måte. At søker hadde fått medhold hos klageutvalget, var ingen garanti for at den faglige vurderingen ville blitt annerledes.
Det settes fram påstander om lukkede prosesser. Det er beklagelig fordi vi har satt oss høye mål om åpenhet i kommunikasjon og transparens i saks- og søknadsbehandling. Den samlede søknadsbehandlingen i Forskningsrådet involverer et meget stort antall personer utenfra, inkludert de som nå anklager oss. De fleste faglige beslutninger fattes av eksterne fagpersoner, og i tillegg har vi eksternt sammensatte divisjonsstyrer og et hovedstyre. Administrasjonen i Forskningsrådet har fellesinteresser med alle disse fageksperter og tillitspersoner om gode prosesser preget av kvalitet og integritet.
