Flere forskere retter krass kritikk mot Forskningsrådet. De mener at:
- Forskningsrådet bagatelliserer egne feil
- Bruker ukvalifiserte fagpersoner i søknadsbehandling
- Holder tilbake informasjon
- Administrasjonen har for mye makt
Polareksperter ved Bjerknes- og Nansensenteret krever opprydning i Forskningsrådet.
Gjengangere
De reagerer kraftig på at de samme folkene for tredje gang skal behandle deres polarårsøknad, etter at de fikk medhold i det eksterne Klageutvalget.
Første mars ble det internasjonale polaråret høytidlig åpnet av HKH Kronprins Haakon på Rådhusplassen i Oslo.
Regjeringen og Norges forskningsråd har slått på stortrommen og har bevilget mellom 300 – 400 millioner kroner til norske forskningsprosjekter.
Avvist
Nansensenteret i Bergen og Bjerknessenteret ved Universitetet i Bergen fikk dermot ikke en krone til sitt internasjonale storprosjekt ”Climate of the Arctic and its role for Europe (CARE)".
De søkte om 139 millioner kroner. Men Forskningsrådet mente at prosjektene ikke var god nok begrunnet.
– Skandaløst dårlig behandlet
Dette provoserte direktør Ola M. Johannessen ved Nansensenteret, direktør Eystein Jansen ved Bjerknessenteret og Helge Drange som har lederstillinger ved begge institutter.
– Prosjektsøknaden har vært skandaløst dårlig behandlet, mener Ola M. Johannessen.
Mangler ekspertise
Polarforskerne mener at de kan dokumentere flere saksbehandlingsfeil, at fagpanelet som vurderte søknaden ikke hadde polarekspertise, at fagpanelets vurderinger ikke var i tråd med utlysningsteksten og at medlemmer i fagpanelet var inhabile.
– De som har vurdert søknaden i fagpanelet er uten kompetanse, erfaring og kunnskap. Flere av dem er pensjonerte og er heller ikke aktive forskere, sier Helge Drange.
– Går i vranglås
Klagen fra professorene ble først behandlet av Forskningsrådets administrasjon, som avslo den blankt. Ingen saksbehandlingsfeil ble funnet. Saken gikk derfra videre til hovedsøknadsutvalget – det besluttende organet for polarårsøknadene – som også avslo søknaden.
– Systemet i Forskningsrådet er for dårlig. Når de gjør feil går de i vranglås og forsøker å dekke over. Prosedyrene er viktigere enn de som har blitt skadelidende, sier Eystein Jansen.
Habilitet?
Inhabilitetsspørsmålet ble vurdert i Forskningsrådets interne habilitetsutvalg, som ikke fant noe å utsette på noen.
– Det interne habilitetsutvalget har gjort en elendig jobb. Hvorfor i det hele tatt ha et internt habilitetsutvalg? Det blir som å la bukken passe havresekken, sier Johannessen.
De tre professorene ga seg ikke og klaget nok en gang. Og saken gikk samme runden innom de samme instansene, men søkanden ble avslått.
Medhold i Klageutvalget
Først da saken nådde Forskningsrådets eksterne klageutvalg gikk det polarforskernes vei. Klageutvalget retter en klar kritikk mot Forskningsrådet og gir klagerne medhold i at fagpanelet mangler erfaring og bredde, og at det ikke er samsvar mellom utlysningstekstens søknadsprosedyre og den reelle søknadsbehandling.
Tar kritikk
Inhabilitetsspørsmålet ble ikke behandlet, men Klageutvalget skriver at inhabilitetsproblematikken må vies spesiell oppmerksomhet ved ny behandling av søknaden.
– Vi har ment at søknadsbehandlingen var tilfredsstillende. Men vi tar kritikk på at utvalget finner manglende samsvar mellom våre formuleringer i utlysningen og søknadsbehandlingen, sa adm. direktør Arvid Hallén i Forskningsrådet til Teknisk Ukeblad, da avgjørelsen ble gjort kjent.
– Bagatelliserer det hele
– Klageutvalget har falt en knusende dom, men Forskningsrådet har prøvd å bagatellisere det hele. De har ikke innrømmet en eneste feil, mener Johannessen.
Det er Eystein Jansen enig i:
– Vi er skuffet over at ledelsen i Forskningsrådet ikke kan beklage at det er gjort en dårlig jobb.
Tviler på uhildet behandling
Nå reagerer de tre professorene at Forskningsrådet vil sende søknaden tilbake til behandling til de samme personene, minus de som det har blitt stilt spørsmål ved habiliteten til.
– Hovedsøknadsutvalget har avslått vår søknad tre ganger. Nå skal det samme utvalgt behandle vår søknad for fjerde gang. Vi tviler på at vi vil få en uhildet vurdering, sier Jansen, som er overbevist om at det er knyttet betydelig prestisje til saken
Drange etterlyser en mer grundig utvelgelse av fageksperter.
– Vår klage beviser at det er nødvendig å skjerpe valget av eksperter. Det har skjedd på en alt for lemfeldig måte.
Krever opprydning
De tre professorene mener at det er på høy tid at Forskningsrådet rydder opp:
– Dette truer rettsikkerheten til søkerne som har fått medhold i en klage. Det er Forskningsrådets feil at vi er havnet i en slik situasjon, mener Drange.
– Noen trenger å riste opp i Forskningsrådet! Administrasjonen har for mye makt. Politikerne bør komme på banen. Det er de som bevilger pengene, sier Johannessen.
---------------------------------------------------------------------------
Forskningsrådet har fått kritikk før
Samtidig som professor Peter M. Haugan tok opp kampen mot Forskningsrådet, raste en debatt om habilitetsproblemer i Forskningsrådet.
Debatten førte til at det i 2003 ble satt ned et utvalg, ledet av jussprofessor Eivind Smith, som vurderte rådets rutiner. Smith-utvalgets rapport ”Forskningsrådets legitimitet” konkluderte med at rådet måtte endre praksis for å oppnå troverdighet.
”Målet for Forskningsrådet må være å ha tillit og troverdighet fra omgivelsene, og spesielt fra de 80 prosent av søkerne som hvert år får avslag på sine søknader om midler til ulike forskningsprosjekter.”
Den gang sa forskningsminister Kristin Clemet til Aftenposten at ”Forskningsrådet bør i fremtiden begrunne sine avslag på søknader om forskningsstøtte”. Statsråden ville også ha mer åpenhet i Forskningsrådets saksbehandling:
– Det gjelder å spørre seg "hvorfor" dokumentet eventuelt skal unntas. I offentlig sektor kan det kanskje generelt gå litt rutine å betrakte noe som unntatt offentlighet, enda det ikke ville gjort noen skade at det var offentlig.
---------------------------------------------------------------------------
Krever gjennomgang
Åse Schmidt (FrP) i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget krever at Kunnskapsminister Øystein Djupedal undersøker sakene nærmere.
– Jeg forventer at Kunnskapsministeren undersøker dette nøyere slik at klagebehandlingen blir utført på en forsvarlig og faglig måte som ikke levner tvil om at alt går riktig for seg.
Schmidt mener at Forskningsrådets troverdighet avhenger av seriøs søknads- og klagebehandling. – Enhver søknad som blir vurdert, fortjener en seriøs behandling og ikke minst en tilbakemelding som har sin bakgrunn i de reelle fakta.
Hun mener også at det er uakseptabelt at samme utvalg behandler saken på nytt etter at den har blitt sendt tilbake fra det eksterne utvalget. – Det skal vel mye til før en endrer standpunkt, når en har gjort seg opp en mening.
---------------------------------------------------------------------------
Djupedal ser ingen grunn til endringer
Kunnskapsminister Øystein Djupedal (SV) vil ikke endre Forskningsrådets arbeidsmetoder.
- Jeg har tillit til Norges forskningsråd i deres arbeid med å fordele midler til norsk forskning. Jeg har ikke til hensikt å endre dette systemet. Det at Forskningsrådets klageutvalg av og til kommer til andre konklusjoner, er et tegn på at dette fungerer, skriver kunnskapsministeren i en epost til Teknisk Ukeblad. Han hadde ikke hadde tid til et intervju.
---------------------------------------------------------------------------
– Rystet over klagebehandlingen
– Jeg er rystet, og forventer at noe slikt blir ordnet opp i, sier Dagrun Eriksen (KrF), nestleder i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen.
Det er uholdbart at det tar fire år før saken blir avgjort. Man må ha respekt for de som holder på med forskningsprosjektene, understreker hun.
Gunnar Gundersen (H) i den samme komiteen sier at ikke vil gå inn på enkeltsaker, men at han har tillit til måten Forskningsrådet behandler søknader og klager på.
