Det var meldingen fra divisjonsdirektør Fritjof Unander i Forskningsrådet til over 400 forskere, oppdrettere, teknologileverandører og representanter for myndighetene som deltok på konferansen Havbruk 2016 i Bodø sent i april.
– Vi har brukt 1.3 milliarder kroner på 600 prosjekter i programmet Havbruk.
Evalueringen viser et veldrevet program med gode resultater, og næringen ønsker en videreføring. Havbruk 2, som starter nå, skal legge betydelig mer vekt på teknologi og å engasjere næringslivet, sa Undander.
Teknologi fremfor medisin
Statssekretær Ronny Berg fra Nærings- og fiskeridepartmentet pekte på at næringen i 2012 brukte 1.2 milliarder kroner i kampen mot lakselus, og hele fem milliarder i fjor.
– Tradisjonelle metoder virker ikke. Derfor er jeg glad når Marine Harvest sier de skal knekke lus uten bruk av medisin. Og at AquaLine vil la laksen svømme under lusa. (AquaLine har en nedsenkbar merd under utvikling som lar laksen holde seg under lusebeltet, red.anm.) Vi skal bruke utviklingstillatelser aktivt for å utvikle ny teknologi. Det er nå 13 søknader inne, sa statssekretæren.
Les: Luselaser kan redde oppdretts-næringen
Elektronisk farled
Sintef Fiskeri og Havbruk presenterte prosjektet eFarled2020, der Kongsberg Seatex er prosjekteier og Fugro Oceanor er industriell partnere. Målet er å utvikle tekniske løsninger som gjør elektroniske data i farleden tilgjengelig. De skal passe inn i eksisterende infrastruktur for brosystemer og trafikksentraler. Informasjonsen skal presenteres i sanntid. Ideen er å gjøre dette til en integrert del av eNav-konseptet som utvikles av IMO, International Maritime Organization.
– Dette er en utvikling mot fjernstyring, sa prosjektleder Knut Torsethaugen fra Sintef.
Tony Haugen, prosjektleder hos Kongsberg Seatex forteller at systemet er basert på vær- og vindmålinger. Det nye er at dataene kan sendes på AIS, automtaisk identifiskasjonssystem, en internasjonalt standard som i Norge driftes av Kystverket. AIS ble opprinnelig utviklet som et anti kollisjonssystem, og Kongsberg Seatex har vært med siden starten.
Utviklet og produsert i Norge
– Vi har benyttet eFarled prosjektet til å dokumentere at utstyr fra forskjellige produsenter mottar og presenterer AIS data som vi sender ut sier Tony Haugen. Selv om dette er internasjonalt standardisert vil utstyr på fartøy alltid være fra forskjellige produsenter og med forskjellig aldre, og kanskje også basert på forskjellige versjoner av internasjonale standarder. Kongsberg Seatex har selv utviklet teknologien og produktet blir sammenstilt og testet i Trondheim, før montering i bøyer utviklet av Oceanor.
Haugen forteller at det også vil brukes til distribusjon av værinformasjon på terminaler som er viktige for ferger, hurtigbåter, hurtigruta og andre. Moderne hurtigbåter er svært lette, og derfor veldig ømfindtlige for vind. Ved hjelp av dette systemet vil man få informasjon om det i det hele tatt er forsvarlig å gå ut, og når skipenen skal legge til kai vil det yte god hjelp.
– Til havbruk kan det plasseres vind- og bølegmåler i en bøye på anlegget. Da kan fôr- og brønnbåter få vite om det i det hele tatt er mulig å gå ut. Utstyret er kost effektivt, og vil være innspart om én bomtur blir spart.
Les også: Laksen trenger bredbånd
Droner til overvåking
Sensodrone er et annet Sintef-prosjekt der Simicon er prosejkteier og de industrielle partnerne er Maritime Robotics, Semekor og Kongsberg Seatex.
– Målet er å utvikle robuste sensorbærende luftfarkoster for maritimt miljø. Man kan få veldig høyoppløselige bilder med detaljer fra merder ned til enkelte knuter. Ved hjelp av matematikk kan bildene manipuleres slik at de ser ut som om de er tatt rett ovenfra, sa Erik Svendsen fra Sintef.
Dette prosjektet kan bidra til at kontrollrom på land kan tas i bruk for oppdrettsnæringen. Allerede nå kan dronene benyttes i vind opp til 17 m/s.
