Dette er konklusjonen i en vitenskapelig artikkel i tidsskriftet Transportation Research skrevet av forskerne Aud Tennøy, Anders Tønnessen og Frants Gundersen ved Transportøkonomisk institutt.
– Artikkelen bygger på våre undersøkelser av effektene av økt veikapasitet på arealutvikling, reiseatferd, trafikkmengder og kø. I tillegg så vi på hvorvidt utviklingen hadde blitt som forutsatt i analysene, sier forskningsleder Aud Tennøy på TØIs nettsider.
Kapasitetsøkninger gir byspredning
I følge Tennøy viser funnene i studien at økt veikapasitet ble etterfulgt av byspredning, lengre arbeidsreiser og flere bilturer.
– Trafikken på veiene økte, og den nye kapasiteten ble gradvis fylt av biler. Etter hvert gikk trafikken like sakte som før i rushtiden, og det var flere bilister i køen. Det ble altså mer kø, sier Tennøy.
Kapasitetsøkningen ga ingen eller kun kortvarig reduksjon i kø og forsinkelser. I Sørkorridoren var forsinkelsene like store i 2015 som i 2003 før kapasiteten ble utvidet.
– Undersøkelsene våre viste klare indikasjoner på at byspredningen var forårsaket, eller i hvert fall muliggjort, av kapasitetsøkningene. Dokumentstudier og intervjuer viste at utbyggingen i ytre deler av Ålesund før utbyggingen var begrenset av kapasiteten på eksisterende vei. Tilrettelegging for utbygging i disse områdene var et viktig argument for å øke veikapasiteten. Dette lyktes. En bieffekt var økt trafikk og ny kø.
Ga bilavhengig utbyggingsmønster
– I kommunene sør for Oslo bidro økt veikapasitet i sørkorridoren til økt etterspørsel etter og utbygging av boliger og arbeidsplasser. Den bilbaserte tilgjengeligheten resulterte i et bilavhengig utbyggingsmønster. Dette bidro til økt trafikk, og mer kø, forklarer Aud Tennøy.
Arealeffektene av den økte veikapasiteten var ikke inkludert i konsekvensutredningene for sørkorridoren. Det var eksplisitt forutsatt at økt veikapasitet ikke ville gi mer utbygging i ytterområdene enn det som uansett ville kommet.
– Vi har undersøkt plandokumenter knyttet til pågående planer for kapasitetsutvidelser og det ser ut til at de heller ikke tar hensyn til dette når de beregner effekter av kapasitetsutvidelsene, sier Tennøy.
Økt kapasitet hindrer nullvekst
Gjennom artikkelen i Transportation Research mener forskerteamet at de har dokumentert effekter av veikapasitet på arealutvikling, reiseatferd og trafikkmengder. Dette kan være nyttig kunnskap for politikere og fagfolk når de vurderer om økt veikapasitet er en god løsning på trafikk- og miljøproblemer i byområdene.
– Vi vet at oppskriften for nullvekst er tiltak som fortetting og transformasjon i og ved sentrum, stoppe utbygging i ytterområdene, styrke sentrum, bedre kollektivtilbudet, tilrettelegge for sykling og gåing og innføre restriktive virkemidler mot biltrafikken.
– Våre resultater viser at det kan bli vanskelig å nå nullvekstmålet om man fortsetter å bygge ut veikapasiteten i byområdene. Da er det for eksempel interessant å spørre seg hvorfor man i Oslo planlegger å bygge ut E18 vestover og E6 Oslo øst, sier Aud Tennøy.
Forskningen er finansiert av Norges forskningsråd.
