Onsdag sendte Energidepartementet ut forslag til utlysning av første konsesjonsrunde for havbunnsmineraler på offentlig høring.
– Hensyn til miljø skal ivaretas i alle faser av virksomheten. I dag sender vi på høring det området vi foreslår å lyse ut i første konsesjonsrunde. Planen er at tildeling av tillatelser kan skje i første halvår 2025, sier energiminister Terje Aasland (Ap) i en pressemelding.
Dette er ifølge ham er et viktig neste skritt i forvaltningen av Norges havbunnsmineraler. Høringsfristen er 26. september.
.jpg)
Norges planer om utvinning av havbunnsmineraler har blitt sterkt kritisert fra flere hold, blant annet i EU og en samlet miljøbevegelse.
Peker på geopolitisk usikkerhet
Arealet på området som i april ble åpnet for mineralvirksomhet, er delt opp i til sammen 386 blokker og utgjør 38 prosent av det totale området.
I disse områdene kan selskapene søke om utvinningstillatelser, slik at arbeidet med å undersøke og innhente kunnskap om hvorvidt det er grunnlag for bærekraftig mineralutvinning på norsk sokkel, kan starte.
– Da jeg ble energiminister, så jeg ikke for meg at det var havbunnsmineraler jeg ville løfte øverst på sakskartet. Men den geopolitiske usikkerheten om en rekke av de innsatsfaktorene vi trenger for å leve våre moderne liv, gjør at vi trenger bedre kontroll på verdikjedene, sier Aasland til Dagens Næringsliv.
Han mener Norge har kompetansen, kapitalen og støtteordningene som trengs for å sikre at mineraler utvinnes på en bærekraftig måte.
SV og MDG sterkt imot
Regjerings budsjettpartner SV er ikke fornøyd med at Aasland nå tar neste steg mot å starte letingen etter havbunnsmineraler.
– Kampen for et rent og rikt hav blir utrolig viktig framover. I stedet for å forholde seg til fakta som sier at gruvedrift på havbunnen kan få store miljøkonsekvenser, ignorerer regjeringen totalt advarslene fra egne miljøeksperter, sier partiets energipolitiske talsperson, Lars Haltbrekken.
Han påpeker at forslagene innebærer store havbunnsområder som vi vet lite om. Haltbrekken mener regjeringen begynner i feil ende.
Miljøpartiet De Grønne er enige med SV.
– Dette er et totalt uansvarlig råkjør fra regjeringen. Alt de har sagt om miljøhensyn i denne saken, har vært et spill for galleriet. De åpner nå for å sette i gang gruvevirksomhet som vil gamble med fiskeri og økosystemer i enorme havområder, sier partileder Arild Hermstad.
– Lytter ikke til faglige råd
Miljøorganisasjonene er også sterkt kritiske til at regjeringen åpner områder for gruvedrift på havbunnen.
– Å foreslå nesten 400 blokker er langt fra noen «skrittvis tilnærming», slik regjeringen har lovet. Statens egen konsekvensutredning viser at det ikke finnes nok kunnskap om den sårbare naturen i dyphavet til å kunne vurdere konsekvensene av verken leting eller utvinning, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.
Greenpeace påpeker at både Havforskningsinstituttet, Miljødirektoratet og FN har advart mot at denne industrien kan gi irreversible skader på natur og klima.
– Det er grovt uansvarlig at politikerne peker ut noen av de aller mest sårbare områdene for gruvedrift på havbunnen, sier Frode Pleym, leder i Greenpeace Norge.
Også Natur og Ungdom er sterkt imot dette, og organisasjonens leder, Gytis Blaževičius, sier at han skal fortsette å presse regjeringen til ikke å gjennomføre planene.
Oljekjempe spisser gruppe mot havbunnsmineraler
Internasjonal oppmerksomhet
Motstanden mot gruvedrift på havbunnen har vært omstridt, og de norske planene har også møtt internasjonal motstand.
Den franske «Emily in Paris»-skuespilleren Lucas Bravo tok hele veien til Oslo i starten av året for å demonstrerte for å få stortingsflertallet til å si nei til åpningen.
Norge er det første landet som har åpnet for gruvedrift på havbunnen, og det møtte sterk kritikk i EU. I februar vedtok EU-parlamentet en egen resolusjon med klar kritikk av Norge.
Mener det har minimal påvirkning
Før en eventuell utvinning kan starte – som er noen år fram i tid – kreves det at rettighetshaverne har påvist ressurser, funnet en teknisk løsning som gjør utvinning lønnsom, og har tatt en investeringsbeslutning, ifølge DN.
Deretter må selskapene lage en utvinningsplan som må godkjennes av departementet, før Stortinget tar en endelig beslutning.
– Det vi er sikre på, er at konsekvensen av å lete har minimal påvirkning på havmiljøet fordi det gjøres skånsomt, på dypt vann, og det er lite fiske i områdene, sier Aasland til avisen
– Kjernekraft kan ende slik det gjorde med vindkraft på land
