Det er prosjektleder Roar Støtterud i Vegdirektoratet som overfor Våre Veger blåser ut.
Støtterud leder en rekke forsøk og tester innen vinterdrift. Fastsandprosjektet til Vegdirektoratet er todelt og består av utstyrstest og dokumentasjon av driftserfaringer.
Fastsandteknikken er 0.4-fraksjon med ca. 10 prosent finstoff iblandet 30 vektprosent vann med 95 graders varme.
Det er under uttesting og dokumentasjon av nytt utstyr for fastsandteknikken at norsk utstyr ikke når helt opp sammenlignet med finsk, svensk og nederlandsk utstyr. Denne delen av fastsandprosjektet tester funksjonaliteten til utstyret under utlegging og effekten etterpå.
- I praktisk bruk er det norske utstyret like godt som utstyret fra Sverige og Nederland. Det finske har et annet befuktingssystem og oppnår ikke like god effekt. Men rent teknisk faller det norske utstyret likevel igjennom driftsmessig. Over flere år har vi sett at det ikke tilfredsstiller våre krav til driftssikkerhet. Det er ikke like robust og må for ofte på verksted, sier Roar Støtterud.
Utstyret som ble testet på senvinteren i år var nederlandske Stratos Lava I og Stratos Lava II, svenske Falköping, finske Arctic Machine og norske Fasa 2000.
Besparinger på Bardufoss
71 km av en 248 km lang strekning i Østerdalen ble definert som strekninger for punktstrøing med utløsende friksjonskrav i henhold til ny standard for stamveger, 0,30. Fastsandbilene skulle strø punktstrekningene, mens åtte strøkontrakter basert på tradisjonell strøing tok seg av resten av strekningen.
Forholdene var ikke helt optimale da testene ble utført i mars, da en ikke fikk rendyrket fastsandmetoden. Men det ble oppnådd høyere gjennomsnittlig friksjon på punktstrøingsstrekningene enn på de øvrige delene av Rv 3. En oppdaget raskt at logistikken er en utfordring, både når det gjelder gruskvalitet og lokalisering av gruslager og vannpåfylling.
- Andre etater har benyttet seg av fastsandteknikken med hell, opplyser Roar Støtterud og viser til Bardufoss Lufthavn.
- I fjor vinter benyttet de fastsand på oppstillingsplasser og taksebaner og har spart ca 500.000 kroner sammenlignet med tidligere år.
Veslefrikk
Videreutvikling av friksjonsmåleutstyr står fortsatt på agendaen i Vegdirektoratet. Friction Sensor, et nytt kanadisk utstyr for friksjonsmåling, skal testes ut på Rv 83 i Harstad og på E18 i Telemark. Representanter fra produsenten kommer til Norge i slutten av oktober for å høste erfaring sammen med Statens vegvesen. En stålsylinder, 27 cm i diameter og 35 cm høy, senkes ned i vegbanen.
- Dette er en ny måte å måle hvor glatt vegbanen er. Vi kan i framtida se for oss at slikt utstyr brukes for å varsle trafikantene om at det er dårlig friksjon. Men først og fremst er utstyret et godt styringsverktøy for byggherrer og entreprenører, sier Roar Støtterud.
Videreutvikling av håndholdte friksjonsmålere skal testes kommende vinter, blant annet Veslefrikk, som er en videreføring av "Thor-Viggo" , en prototyp som Thor Wiggo Olsen i Oslo Vei konstruerte. Veslefrikk har to standardhjul, hvor det ene bremses ned. En lastcelle leser av kraften og gjør om det til en friksjonskoeffisient. Til vinteren skal en datadel monteres på utstyret for å kunne registrere måleverdiene relatert til vegnettet. Vegvesenet skal teste ut Veslefrikk kommende vinter.
Saltingsalternativer
Et treårig prosjekt med forsøk av magnesiumklorid som alternativ til tradisjonell natriumklorid, skal skaffe erfaringer ved lave temperaturer. Salting med natriumklorid virker som kjent dårlig under minus 6 grader. Magnesiumklorid virker helt ned i minus 10-12 grader. En skal undersøkemiljøeffekter og se om friksjonen påvirkes.
Metoden som skal benyttes, er tørr natriumklorid tilsatt 30 vektprosent 20 prosent magnesiumkloridløsning. På en referansestrekning tilsettes natriumkloridløsning.
- Magnesiumklorid er hygroskopisk, det vil si at den trekker til seg fuktighet og binder støvpartikler, som kan suges opp ved en senere anledning, forklarer Støtterud.
Prosjektet startet vinteren 2001-2002. Testforsøk i fjor indikerer at tilsetting av magnesiumkloridløsning kan gi en høyere friksjon enn tilsetning av natriumkloridløsning ved lavere temperaturer. Det er for tidlig å trekke konklusjon før sesongen 2003-2004, og da vil vi komme med anbefalinger med videre bruk av magnesiumklorid som strømiddel, sier Støtterud.
Nordisk ishøvlingsprosjekt
Det nordiske samarbeidsprosjektet som vegvesenet gjennomfører med sine finske kolleger, ser på sammenhengen mellom ulike typer høvelskjær og friksjon og ulike høvelskjær og spor.
- Vi kan glede alle som er opptatt av vegmerking med at "System 2000" under de forhold som vegvesenet har testet, ikke gir noe bedre effekt på friksjonen eller fjerning av snø og issåle, enn andre typer tradisjonelle høvelskjær. Men vi kan ikke utelukke at System 2000 har bedre egenskaper under helt spesielle forhold, og det vil det være interessant å få teste ut.
System 2000 består av pigger som roterer med fremdriften på utstyret. Det er et dyrere skjær som ikke gir noen bedre resultater, understreker Roar Støtterud.
Enkelte, selv i Vegdirektoratet, tviler på testresultatene, men Støtterud viser til at forsøk selv på knallhard is, bare resulterte i riper i isen med System 2000. Han medgir at det er overraskende at skjær med ulike egenskaper ikke gir mer forskjellige resultater med evnen til å fjerne snø og is.
