Avkastningen av fondet, ca. 10 millioner kroner årlig, skal brukes til vern av verneverdige bygninger og andre kulturskatter. Beregninger fra Riksantikvaren viser at behovet er 250 millioner kroner pr. år i ti år framover.
- Kulturminnefondet må økes betydelig slik at arbeidet med å verne våre kulturskatter kan komme raskt i gang. Branner venter nemlig ikke på avklaringer av endeløse diskusjoner, uttaler Thor Kr. Adolfsen i Norsk brannvernforening i en pressemelding.
Myndigheter og private eiere er ikke flinke nok til å ta vare på landets kulturskatter, hevder brannvernforeningen. De trekker fram bergstaden Røros som et eksempel. Dette unike samfunnet er ført opp på Unescos liste over bevaringsverdige objekter med stor betydning for verdenssamfunnet.
Til tross for dette er bygningene på Røros svært dårlig sikret mot brann. Kun et fåtall av ca. 2000 bygninger er sikret med sprinkler- og brannalarmanlegg.
Ås kommune er et annet eksempel. Kommunen rehabiliterte en skolebygning som var over 150 år gammel. Rehabiliteringen kostet 1 million kroner. For å spare penger valgte kommunen å kun benytte røykvarslere beregnet på hjemmebruk, i stedet for å installere et godt brannvarslingsanlegg til 30.000 kroner.
17. mars i år brant bygningen ned. Resultat: Ås kommune mistet en av sine eldste bygninger og et antall SFO-barn mistet et sted å være.
