Fremskrivninger og prognoser kan gi oss en falsk følelse av trygghet.
De kan være gode å ty til i et ganske kort tidsperspektiv, men kan virke villedende dersom de brukes til å si noe om forhold som ligger lenger frem.
De trekker et slør over den reelle kompleksiteten og usikkerheten i utviklingen, men vi er samtidig avhengig av ekspertene og deres uttalelser.
Det kommer for eksempel en jevn strøm av spådommer om rentenivået og utviklingen på børsen.
Treffsikkerheten er ofte ikke større enn at man like gjerne kunne ha slått kron og mynt.
Selv om ekspertene beviselig tar feil, blir de spurt på nytt og på nytt, fordi vi trenger informasjonen og fordi det tilsynelatende ikke finnes bedre metoder.
Nå begynner det imidlertid å skje noe nytt innenfor norsk planlegging og strategisk tenkning. Foresight, eller fremtidstenkning på norsk, taes i økende grad i bruk i store selskaper og offentlig sektor. Endringene kan få betydning for norsk forsknings- og innovasjonspolitikk og for vurderingen av nye teknologier.
Forskningsrådet har startet utviklingsprosjektet Create som skal gå i bresjen for nye dialogbaserte arbeidsformer og fremtidstenkning. Fremtidstenkning skal brukes til å utvikle spennende perspektiver for store programmer, Forskningsrådets nye strategiske instrument. Store programmer har alle en viktig teknologisk dimensjon og skal dekke hele spennet fra grunnforskning til innovasjon.
- Vi håper at fremtidstenkning og dialogbaserte arbeidsformer kan bidra til å fornye planleggingen, sier spesialrådgiver Jan Dietz i Create.
Mange tanker samtidig
Fremtidstenkning representerer et knippe med metoder og teknikker som skal gjøre det mulig å tenke mer systematisk og profesjonelt om usikkerheten i fremtiden. En hovedretning er scenariemetodikk.
Et viktig kjennetegn er at man tvinges til å jobbe seg gjennom mange og til dels radikalt forskjellige tankerekker om utviklingen i fremtiden. Scenariene er forenklede bilder av flere ulike fremtider.
Poenget er at man skal "besøke" de ulike fremtidene og tenke igjennom hva man må gjøre for å lykkes og hva man må gjøre for å unngå de verste fallgrubene. Slik kan man styrke den strategiske beredskapen og heve kvaliteten på de planene som legges i dag.
Fremtidstenkning utvikler seg raskt som fagfelt, og inkluderer i dag mye av det som tradisjonelt er kalt teknologivurdering og "technology foresight ". Moderne fremtidstenkning er opptatt av teknologiens direkte og indirekte effekter og betydning for samfunnsutviklingen.
Den teknologiske utviklingen kan heller ikke sees i et vakuum. Det er nødvendig å se på vekselvirkningen mellom teknologien og samfunnet. Her kan brede prosesser der både eksperter og lekfolk deltar hjelpe oss til ny innsikt.
Shell tenkte riktig
Et viktig utgangspunkt for scenariebasert fremtidstenkning er å konsentrere tankeprosessene om det man er mest bekymret for i fremtiden. For et oljeselskap er det naturlig nok risikoen for at oljekranen skrus igjen.
Oljeselskapet Shell har vært en pioner i den strategiske bruken av scenarier. Dristige, men troverdige scenarier hjalp Shell-ledelsen til å forstå at oljekrisen på 70-tallet kunne inntreffe. Ingen andre selskaper skjønte hva som skjedde. Shell, derimot, hadde posisjonert seg riktig og var i stand til å tjene store summer til tross for den økonomiske turbulensen som oljekrisen skapte.
Shells erfaringer har vist at gode scenarieprosesser dreier seg om å utvide horisonten og kvitte seg med gamle forestillinger. Faglig tunnelsyn kan stå i veien for ny innsikt.
Vi lever i ekspertenes tidsalder og kan ikke unnvære dem.
Problemet er at virkeligheten ikke følger ekspertenes faglige oppdeling.
Det er behov for helhetlig tenkning og alminnelig sunn fornuft. Ingen er ekspert på fremtiden. Derfor må tvilen slippe til og flere røster høres.
