Det grunne havområdet Kriegers Flak i Østersjøen blir trolig åsted for verdens første havbaserte elnett.
Nettet skal forbinde elnettene i Sverige, Danmark og Tyskland og samtidig føre strømmen fra landenes havvindparker i land.
En forundersøkelse viser at dette er fullt mulig, ifølge partnerne Vattenfall Europe Transmission i Tyskland, Svenska Kraftnät i Sverige og Energinet.dk i Danmark.
– Det vi arbeider med nå, er en beskrivelse av hele prosjektet, hvor mye det koster og hvordan det skal se ut, sier prosjektleder Hanne Kortegaard Nielsen i Energinet.dk til Teknisk Ukeblad.
Massiv EU-støtte
EU er forberedt på å støtte Kriegers Flak-prosjektet med 150 millioner euro eller om lag 1,35 milliarder norske kroner.
I den grønne krisepakken European Energy Programme for Recovery setter EU av totalt 36 milliarder kroner til elinfrastruktur, utbygging av offshore vind og CO 2-fjerning. Samarbeidsprosjektet Kriegers Flak oppfordres til å søke.
– Man ser her vindkraften som et internasjonalt prosjekt, og det vil være mye å lære av det, sier Nielsen.
Pilotprosjekt
Kriegers Flak byr på en rekke tekniske og politiske utfordringer. Dette kan bli et pilotprosjekt for elnett til havs.
EU ønsker også elnett til havs i Nordsjøen og Middelhavet.
– Det er et meget stort prosjekt. Hvilke teknologier vi velger skal avgjøres i neste fase av prosjektet, sier Nielsen, som peker på VSC-kabelteknologien som svært interessant hvis den ikke blir for dyr.
Planlegger 1600 MW
Til sammen planlegger Danmark, Sverige og Tyskland å bygge ut 1600 MW havvind i Kriegers Flak.
– Det viktigste er selve parkene. Den tyske delen blir kanskje bygget i 2011-12. De svenske og danske er ennå ikke besluttet. Kanskje kommer de rundt 2015, men det er mange skritt på veien. Kabler skal produseres og legges ut, og det skal planlegges og lages ordentlige miljøundersøkelser, sier Hanne Kortegaard Nielsen.
Kritiserer Norge
Leder Gunnar Kvassheim i Stortingets energikomité mener den norske regjeringen er halvhjertet.
Han reagerer på at en havvindplan ikke kom i revidert nasjonalbudsjett som lovet, men er utsatt til høsten.
– Vi bør se på dette som en stor industriell mulighet, og med et langsiktig perspektiv, slik vi gjorde med oljen. Det tok tjue år før vi så overskuddet komme. Her kan vi bidra med stor, ren energiproduksjon til det europeiske markedet, sier Kvassheim til Teknisk Ukeblad.
Han syns det er pinlig at regjeringen ikke engang kunne hoste opp 30 millioner kroner til et testsenter for havenergi tilknyttet Statoils havvindmølle Hywind.
– Hadde vi vært i gang på en annen måte, hadde vi vært i posisjon til å samarbeide med EU. Marin energi passer som hånd i hanske til EUs 202020-mål, sier Kvassheim.
