I februar 2021 landet roveren Perseverance i Jezero-krateret på Mars. Blant alle instrumentene om bord er den norske georadaren Rimfax, som samler inn data om forholdene under bakken.
– Vi så for oss at dette var bunnen av en innsjø med horisontale sedimenter, sier professor Svein-Erik Hamran ved Institutt for teknologisystemer ved Universitetet i Oslo.
Til å begynne med var alle lagene mer eller mindre horisontale. Akkurat slik man forventer når bergarter dannes lagvis på sjøbunnen.
– Plutselig kom vi inn i et område hvor lagene tipper nedover med opptil 15 grader. Det var en overraskelse. Det hadde vi ikke ventet å finne på en innsjøbunn. Da skjønte vi at det var andre prosesser involvert og at geologien i området var mer kompleks enn en enkel sjøbunn, sier Hamran.
Han er hovedmannen bak Rimfax-instrumentet og den vitenskapelige artikkelen som i dag publiseres i tidsskriftet Science Advances.
Sedimentære eller vulkanske?
Dataene som nå publiseres, er de aller første som kommer fra Rimfax. De dekker de første tre kilometerne av roverens ferd over Den røde planeten. Hamran og kollegaene trekker ingen endelig konklusjon om det dreier seg om sedimentære eller vulkanske bergarter.
– I våre radardata ser vi strukturer som ligner veldig mye på det vi ser på jorda som sedimentære lag. Men det kan også være vulkanske lag som er dannet i sakteavkjølende bergarter, sier Hamran.
I det siste tilfellet vil den sakte endringen i temperatur gi lagdelte bergarter ved at ulike mineraler felles ut ved ulik temperatur. Deretter kan mer vulkansk materiale komme fra dypet og løfte opp de horisontale lagene og gi den hellingen på lagene som Rimfax nå har observert.
Det er flere grunner til at det er vanskelig å konkludere.
– På Mars er de sedimentære bergartene dannet av vulkanske bergarter, så det er veldig vanskelig å si om det er sedimentært eller vulkansk, forteller Hamran.
Skal sende stein tilbake til jorda
NASA har planer om å hente noen av steinprøvene fra Perseverance hjem til jorda for å analysere dem nærmere. Men steinene alene forteller ikke hele historien.
– Kontekst er veldig viktig når du skal tolke steinprøver. Hvis du ber en geolog undersøke en stein, er hvor du har funnet den det første han spør om, sier Hamran.
Det er derfor Rimfax er så viktig når forskerne skal sammenstille funnene fra alle instrumentene som er i aktivitet på Perseverance.
– Vi ønsker å vite mest mulig om dannelsen av geologien der vi tar prøvene fra. Rimfax kan si noe om hvordan geologien er dannet i området rundt, sier professoren.
Finnes det spor av liv?
Hovedmålet med den siste i rekken av Mars-rovere er å se etter tegn til liv.
– Vi kan ikke si noe om det er liv eller ikke, men de tolkningene vi gjør, kan si noe om hvordan sedimentene er dannet, hvordan lagdelingen er lagt. Det har igjen innflytelse på hvor sannsynlig det er at det kan ha vært liv i det området, forklarer Hamran.
Spenningen kommer til å stige når Perseverance etter hvert nærmer seg et stort delta i utkanten av Jezero-krateret. Der vet forskerne at det har vært vann, og foreløpig står og faller jakten på liv på nettopp vann.
– Dette deltaet var grunnen til at vi dro til Jezero-krateret. Der vet vi at det er sedimenter, og vi vet at de er dannet i vann, sier Hamran.
Mye i vente
Perseverance har kjørt ytterligere ni kilometer etter innsamlingen av de dataene som nå legges frem. Den nysgjerrige må smøre seg med tålmodighet. Vitenskapelige prosesser tar tid.
– Vi ser veldig interessante ting, så det kommer mye spennende etter hvert, sier Hamran.
Han innrømmer også at han er lettet over å få resultater fra instrumentet han har jobbet med så lenge.
– Vi fikk resultater fra dag én. Da roboten begynte å kjøre, så vi at Rimfax virket, og vi begynte å få inn data. Vi har brukt mange år på å bygge den, og det er veldig fint å kunne vise at den virker etter hensikten og at vi får gode data, sier Hamran.
Artikkelen ble først publisert på Titan.uio.no
Sverige har varslet EU: Når ikke klimamålene i 2030
