At den første trebrua på europavegnettet skulle bygges i Norge er knapt noen overraskelse. I de fleste europeiske land blir tre bare benyttet i bruer som inngår i gangveger og andre veger som ikke skal brukes av tunge kjøretøyer. Trebruer uten vektbegrensninger er en norsk spesialitet.
Måsørbrua inngår i den nye E 6 utenom Steinkjer. Den krysser elva Figga like sør for sentrum. Brua er bygd av Mesta med Moelven Limtre som underentreprenør. Vegdirektoratet har prosjektert den med assistanse av Aadnesen AS og Plan Arkitekter AS.
Trebuen over flo og flom
Brua er plassert slik at den nederste delen av buen kan bli stående under vann ved springflo og ved flom i Figga. Vegdirektoratet ville derfor at den denne delen av buen skulle støpes i betong. En limtrekonstruksjon har ikke godt av å stå neddykket i vann.
- Til å begynne med var det meningen at betongen ikke skulle gå høyere opp enn det som var nødvendig for å hindre at treverket ble oversvømt, sier sjefingeniør Tormod Dyken ved Seksjon for bruteknikk i Vegdirektoratet. Dyken har ledet prosjekteringen av brua. - Senere bestemte vi oss for å forlenge betongdelen litt for å gjøre limtrebuen kortere. Tredelen består av to elementer. Etter at lengden på buen var redusert, fikk elementene så lav pilhøyde at de kunne impregneres med kreosot i en impregneringstank. Denne tanken har en indre diameter på 2,2 meter. Det ligger også estetiske hensyn bak beslutningen om å forlenge betongdelen av buen, sier Dyken.
Krum i begge retninger
Et annet problem som måtte løses av de som prosjekterte brua, var å tilpasse kjørebanen til bruas geometri. Kjørebanen består av 48 mm tykke planker plassert på høykant. Plankene er forspent med tversgående stag. Denne løsningen er vanlig på norske trebruer, men geometrien på Måsørbrua er ikke vanlig: Den går i kurve både i horisontal- og vertikalplanet. Horisontalkurven har en radius på bare 255 meter.
- Kjørebanen henger ganske fritt, og plankene kan ikke formes på samme måte som for eksempel stål. Problemet ble løst ved å lime samme tre og tre planker mens de var spent opp i bøyd tilstand på samme måte som en krum limtrebjelke. Spenningen i limet sørger for at plankene beholder denne tilstanden. Dette har aldri vært gjort tidligere med en tverrspent plate av planker, men det har vist seg å være veldig effektivt, sier Tormod Dyken.
Grunnvann med overtrykk
Buene på hver side av kjørebanen har forskjellige lengder på grunn av horisontalkurven. Buen i yttersving er 51,7 meter lang, den andre er tre meter kortere. Kjørebanen i buespennet bæres av seks tverrbærere av stål. Fire av dem er opphengt i hengestag, de to midterste er opphengt i hengesøyler som har en stiv forbindelse med tverrbærerne. Hensikten med denne forbindelsen er å hindre sideveis bevegelser av buene.
På hver side av buespennet har Måsørbrua tre korte sidespenn. Både buene og pilarene i sidespennet er fundamentert på en friksjonsplate som ligger like under bakken. Platen er 27 meter lang og 18 meter bred på det bredeste. Det meste av den har en tykkelse på to meter. Denne løsningen ble valgt fordi sonderingsboring viste at det var et grunnvannsreservoar med overtrykk lenger nede. Hvis reservoaret ble perforert av pæler, kunne det føre til en ukontrollert utstrømming av vann som kunne rive med seg jordmasser og i verste fall undergrave brua.
