Årsaken er økt CO2-innhold i atmosfæren. Dette kan føre til at en rekke organismer i havet får store problemer med å overleve, noe som på sikt vil være ødeleggende for en rekke havnæringer.
Vil øke overvåkingen
På oppdrag fra Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) har Havforskningsinstituttet (HI) og Norsk institutt for vannforskning (NIVA) laget en rapport om kunnskapsstatus og forsuringen av norske havområder.
– Vi må bli bedre forberedt på endringene i havet som kommer til å skje. Det betyr at vi både må øke miljøovervåkningen av norske havområder og styrke forskningen på konsekvenser av havforsuringen, sier Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet (tidligere SFT) i en pressemelding.
Havet stadig surere
Modellstudier viser at norske havområder kan bli opptil 120 prosent surere mot slutten av dette århundret. Polhavet kan bli enda surere.
– Når CO2 i atmosfæren løser seg i vann, dannes det karbonsyre som gjør havet surere. CO2 løser seg bedre i kaldt vann enn i varmt. Nordlige havområder er derfor mer utsatt for forsuring enn havområder lenger sør, sier Knut Yngve Børsheim ved Havforskningsinstituttet.
Store konsekvenser
Det er ventet at forsuringen får alvorlige konsekvenser for økosystemene i havet. Særlig er det knyttet bekymring til hva som vil skje med organismer med skall eller skjeletter av kalk.
Ved økt forsuring blir det vanskeligere for organismene å danne kalkskall, og skallene kan begynne å løse seg opp i vannet. Mange av artene med kalkskall er viktig næring for kommersielle fiskeslag som for eksempel sild.
– Havforsuring er et globalt problem, men vi trenger også kunnskap om hva det har å si for miljø og næringer i våre egne kyst- og havområder. Det er viktig at Norge fortsetter samarbeidet for en internasjonal klimaavtale med størst mulig utslippsreduksjoner, sier klima- og forurensningsdirektør Ellen Hambro.
Det eneste kjente tiltaket for å redusere havforsuringen, er å kutte CO2-utslippene.
