Det har vært kjent et par ukers tid, og nå er det bekreftet: USA skal stasjonere sine strategiske bombefly av typen B-1B Lancer på Ørland flystasjon i en tidsbegrenset periode.
De første av til sammen 200 amerikanske soldater er på plass i Trøndelag, dit de er fløyet med chartrede fly.
Selve bombeflyene er ennå ikke ankommet, og Forsvaret vil så langt ikke røpe hvor mange som kommer og når. Ørland er basen til 332 skvadron og deres 21 F-35A.
– Dette gir Forsvaret en god anledning til å trene alliert mottak og vertslandstøtte. Denne typen integrert trening med nære allierte øker begges evne til å samarbeide i våre nærområder. Samtreningen demonstrerer amerikansk forpliktelse til forsvaret av Norge og Europa, sier sjef Luftforsvaret, generalmajor Tonje Skinnarland i ei pressemelding.
Samtrening også i fjor
Nederlandske Scramble avslørte disse planene allerede 18. januar. Siden den gang har Teknisk Ukeblad vært i kontakt med det norske forsvaret og amerikanske 8th Air Force/Joint-Global Strike Operation Center, uten at noen av dem har villet bekrefte noe.
Vanligvis vil det være fire bombefly på slike deployeringer og de kan enten komme fra 7th Bomb Wing på flybasen Dyess i Texas eller 28th Bomb Wing på flybasen Ellsworth i Sør-Dakota.
Forrige gang B-1B Lancer deployerte med en såkalt Bomber Task Force (BTF), var det til flybasen Andersen på Guam. Dette var 9th Expeditionary Bomb Squadron som kom hjem til Dyess i slutten av november.
B-1B Lancer har vært på mange norgesbesøk, men 20. mai i fjor var første gang de samtrente med norske F-35A. Bombeflyene var da på en slags europaturné og trente sammen med en rekke Nato-land. Den gang var de altså bare i norsk luftrom, de var ikke stasjonert her.
I fjor var komplekse luftoperasjoner, kontroll og varsling sentrale elementer i øvelsen. Dette ble betegnet som en viktig arena for integrasjonstrening der de norske kampflyene kan operere sammen og utveksle informasjon med andre allierte.
Dette bidrar med erfaring når det gjelder å planlegge og gjennomføre operasjoner på tvers av landegrenser, og med andre avanserte kapasiteter. De får videreutviklet egne konsepter, slik at Forsvaret og allierte kan operere bedre sammen, ikke minst dersom det oppstår en krise.
Rockwell
B-1B Lancer er et bombefly som har vært operativt siden 1986 og er oppgradert for å kunne holdes i drift til minimum 2040. Amerikanerne har 62 fly som er i ferd med å reduseres til 45.
Ifølge Air Force magazine skal de 17 mest brukte og vedlikeholdskrevende flyene fases ut i løpet av 2021. De ble designet for å fly 8-10.000 timer, mens flåten nå i gjennomsnitt har loggført 12.000 flytimer per skrog.
B-1B skal etter planen erstattes av B-21 Raider, hvis jomfruferd nylig ble forskjøvet fra sent i år til midten av 2022.
Opprinnelig var det Rockwell International som konstruerte flyet. Rockwells fly- og rakettavdeling ble kjøpt opp av Boeing i 1996.
B-1B har kallenavnet «The Bone» og har fire motorer og variabel vingegeometri. General Electric F101-GE-102-motorene leverer 65 kN hver (137 kN med etterbrenner). På mange måter kan det minne en del om russernes Tu-160.
Maksimal avgangsvekt er 217 tonn og den kan bære 34 tonn våpenlast med en maksimal hastighet på Mach 1,2. Det vil si at flyet har kapasitet til å frakte mer bomber og missiler enn for eksempel ikoniske B-52H Stratofortress. Under den andre Irakkrigen fløy Lancer kun fem prosent av oppdragene, men slapp 40 prosent av bombene.
Smitteverntiltak
I lys av kritikken Forsvaret har fått i Troms for måten forberedelsene til Joint Viking ble utført, er de nå opptatt av å understreke at det er iverksatt omfattende smitteverntiltak som helsemyndighetene sentralt er grundig orientert om.
– Det er god dialog mellom Luftforsvaret på Ørlandet og lokale myndigheter om håndtering av smittevern knyttet til treningen, skriver Forsvaret.
De opplyser videre at de amerikanske soldatene har sittet i skjerming i hjemlandet og medbringer en negativ covid-test som ikke er eldre enn 30 timer. Etter ankomst vil ny covid-test bli tatt. De går rett i ti dagers karantene og skal testes en tredje gang minst sju dager inn i karantenen.
Karantenen gjennomføres i kohorter på maksimalt to personer på rom med egne sanitærfasiliteter. Etter ti dager i karantene, til sammen tre negative tester og først etter dialog mellom medisinsk ansvarlig på flystasjonen og kommunelegen, vil soldatene bli forflyttet til egne forlegninger utenfor basen på Ørlandet.
– De amerikanske soldatene vil likevel være mest mulig avskjermet fra lokalbefolkningen for å redusere risiko for smitteoverføring. De amerikanske soldatene får en grundig gjennomgang av norske smittevernregler og lokale forhold, skriver Forsvaret.
