Haakonsvern, Bergen: I dag kunne Forsvaret holde en for dem lenge etterlengtet pressekonferanse. Natt til mandag, 115 dager etter havariet i Hjeltefjorden, kom nemlig KNM Helge Ingstad omsider frem til Sjøforsvarets hovedbase i Bergen.
Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen skriver i en epost til NRK at arbeidet med å berge og heve den havarerte fregatten hittil har kostet minst 640 millioner kroner, melder NTB.
Nå begynner arbeidet med å konservere utstyr og utføre nødreparasjoner for å få «Helge Ingstad» ned på vannet.
– Arbeidet med å avklare hvorvidt KNM Helge Ingstad kan repareres starter nå. Men regjeringen er opptatt av å reetablere fregattens operative evne, opplyser Bakke-Jensen i eposten til NRK.
Det er Forsvarsmateriell som arbeider på fregatten nå.
– Vi har et stort team som har gått om bord og startet arbeidet med å desarmere og debunkre. Vi har også en detaljert plan om å ta ut omtrent 2500 komponenter for å berge mest mulig verdier, sier Thomas Wedervang, sjef for Forsvarsmateriells maritime kapasiteter.
Forsvarsmateriell skal også gjøre omfattende undersøkelser av tilstanden på fregatten etter kollisjonen med tankskipet Sola TS 8. november 2018 og påfølgende 110 dager under vann.
Undersøkelsene blir avgjørende når beslutningen om «Helge Ingstad» sin videre skjebne skal tas.
– Forsvarsmateriell går i gang med tilstandsrapporten nå, hvor vi vurderer tilstanden på skroget og alt utstyret. Rapporten vil ta et par måneder å fullføre.
Det sier sjef for Sjøforsvaret, kontreadmiral Nils Andreas Stensønes.
- En spektakulær uke: Se hele bergingsaksjonen i løpet av 14 minutter
Usikkert hvor mye preservering vil koste
Wedervang sier at hvorvidt Forsvaret skal restaurere «Helge Ingstad» eller gå til anskaffelse av en ny fregatt, trolig vil bli en politisk beslutning.
– Den endelige beslutningen blir nok politisk, basert på den fagmilitære vurderingen som gjøres av Forsvarsmateriell, sier han.
Stensønes slår fast at vurderingene som nå skal tas blir en ren kost/nytte-vurdering. Foreløpig har han ingen estimater på hvor kostbart det vil bli å preservere fregatten.
– Først må vi måle skroget, siden vi ennå ikke vet om det har blitt skjevt. Vi må også få oversikt over skadene på komponentene om bord, og få klarhet i hvilke som kan repareres, sier han.
Stensønes legger til at Forsvaret i stor grad bruker eget personell til preserveringsarbeidet, særlig det tidligere mannskapet på «Helge Ingstad» siden de allerede er kjent med utstyret.
– Vi bruker også noe ekstern støtte, men vi må komme tilbake til detaljene hva gjelder antall personer i arbeid fremover og kostnadene for preserveringen, sier han.
- Tar ut 2500 deler: To forlis har lært Forsvaret hva som bør berges først
– Alle antakelsene våre var korrekte
Da KNM Helge Ingstad la til kai ved Haakonsvern i 22.30-tiden natt til mandag var en av norgeshistoriens mest omfattende heveoperasjoner gjennomført. Tilbake står en svært fornøyd bergingssjef Anders Penna i selskapet Boa.
– Det føles helt fantastisk. Jeg er veldig lettet. Hevingen gikk helt etter planen. Det var helt utrolig hvor godt ting stemte, sier han.
– Når du har et fartøy som ligger delvis sunket blir det en del antakelser underveis, men det viste seg at alle antakelsene våre var korrekte.
- Har bestilt stål til skroget: Helge Ingstad er trolig på vannet igjen om 5-6 uker
Må ta hånd om store mengder utstyr etter hevingen
Boa skal nå i gang med siste rest av arbeidet før de trekker seg ut av operasjonen: samarbeide med Forsvarsmateriell om hvordan alt løfteutstyret skal avhendes.
– Boa kan ikke ta alt utstyret og ha det liggende på et lager i påvente av neste berging. De kan jo komme i alle mulige varianter, og Helge Ingstad-løftet var definitivt av det ekstreme slaget, sier Penna.
Han forteller at de ennå ikke har den fulle oversikten over alt utstyret som må tas hånd om etter hevingen.
– I dag er det litt dagen derpå. Vi setter oss ned senere i dag og bestemmer oss for hvordan vi organiserer løfteutstyret, sier Penna.
- Video fra hjelmkamera: Se mannskapet gå rundt inne i vraket
