Blitslampene blinket og TV-kameraene svermet rundt forsvarsminister Anne Grethe Strøm-Erichsen da hennes svenske kollega og USAs ambassadør leverte tilbud på nye kampfly til Forsvaret. Amerikanske Lockheed Martin og svenske Saab kjemper en knallhard kamp om å få det lukrative oppdraget.
Tusenvis av sider med hemmeligstemplet innhold skal gjennomgås av Forsvarsdepartementets prosjektgruppe. Mange av sidene inneholder gulrøtter i form av lukrative oppdrag for norsk industri. Ingen vet helt hva prisen for 48 kampfly blir, men Norge kan ende opp med å bruke så mye som 140 milliarder kroner på å erstatte de gamle F-16-flyene. Uansett hvilket fly regjeringen til slutt lander på, sitter et titall norske industribedrifter igjen som vinnere.
Rødgrønt industrifokus
På Kongsberg er de på det nærmeste garantert milliardoppdrag uansett om flyene kommer i svenske eller amerikanske farger. Tore Sannes, markedsdirektør i Kongsberg Defence & Aerospace forteller at selskapet merket en endring i industrifokuset da den sittende regjeringen tok over.
– Den la vesentlig mer vekt på den industrielle delen av kampflyanskaffelsene, sier han til Teknisk Ukeblad.
Ikke alle er like fornøyd med at fokuset på industrikontrakter er så stort.
– Det har blitt for lite debatt om de operative egenskapene ved flyet. Det er helt åpenbart at fokuset på industrikontrakter er for stort, sier forsvarskomiteens leder, Jan Petersen (H), til Teknisk Ukeblad.
Han frykter at det kan bli en feilinvestering hvis industriaspektet blir det dominerende i valget av nytt kampfly. Det er det flyet som Forsvaret har behov for og har mulighet til å kjøpe som er det viktige. Industrisamarbeid og sikkerhetspolitiske aspekter må komme i andre rekke, mener den tidligere utenriksministeren.
Gjør Forsvaret en bjørnetjeneste
– Det er ikke noen tvil om at systemet med gjenkjøp ikke er heldig. Man bør ha normal handel og frikonkurranse. Men på forsvarsområdet er det slik at dette er spillets regler. Det er ikke noen vits å la være å spille med disse reglene. Men er det slik at Wallenberg ikke synes det er noen vits i å investere i norsk industri hvis de ikke får solgt jagerfly samtidig? undrer Høyrepolitikeren.
Tidligere redaktør i DN og TV2, Kåre Valebrokk, mener regjeringen gjør Forsvaret en bjørnetjeneste når de i så stor grad prioriterer norsk industri, i stedet for å konsentrere all oppmerksomheten om å skaffe Norge de mest effektive flyene.
– Skal det virkelig være viktig når det gjelder Norges sikkerhet, og i tillegg også gjelder et verktøy vi gir våre flygere og soldater når vi sender dem i kamp, spør han retorisk i en kommentar i Aftenposten. Han understreker at det nye sjømålsmissilet som Kongsberg lager for Forsvaret, og som er tenkt i en versjon til kampfly, blir dyrere enn tilsvarende amerikanske modeller.
Må utnytte mulighetene
Svein Sundsbø, næringspolitisk direktør i Norsk Industri, mener det må være mulig å ha to tanker i hodet samtidig. Han minner om at forsvarsindustrien ikke opererer i et ordinært marked og i en helt annen virkelighet enn andre industrier.
– Dette med avtalte leveranser og samarbeidsrelasjoner har en helt annen berettiget plass når det gjelder forsvarsindustrien. Hvis man ikke brukte store innkjøp som en mulighet til å koble bedrifter sammen, ville vi forsømme oss, mener han, og legger til at alternativet, hvor det er fritt frem for den våpenrelaterte industrien å agere i globale markeder, tror han ikke noen ønsker.
– Men får vi de beste flyene på denne måten? Risikerer vi ikke at gjenkjøpsavtalene overskygger valget av fly?
– Når det er forsvarsinnkjøp det dreier seg om, er det Forsvarets behov som skal dekkes. Men vi må innen den rammen utnytte mulighetene som er der, sier Sundsbø.
Gjenkjøp gir dyrere produkter
Uansett om man klarer å ha to tanker i hodet samtidig, påpeker professor Kjell Eliassen ved Handelshøyskolen BI at gjenkjøp gir dyrere produkter.
– Jeg tror nok at produktene blir dyrere. Hvor stor merkostnaden blir, er vanskelig å beregne. Jeg har sett tall fra fire til 15 prosent. Det er nesten umulig å beregne, sier han, og legger til at han i en rapport skrevet for Teknologibedriftenes Landsforening, som nå har gått inn i Norsk Industri, anslo en merkostnad på mellom fire og sju prosent.
– I Norge har gjenkjøp betydd enormt mye for Kongsberg. Og betyr enormt mye i dag. Det er nesten umulig å tenke seg et gjenkjøpsfritt regime i Europa. Hvis det ikke var gjenkjøp, men konkurranse på flat mark, ville det være en klar fordel for de store landene og firmaene. Ikke for de små. Muligens ville Kongsberg overlevd, men mange av de andre norske ville neppe hatt en sjanse, sier Eliassen.
– Operative krav øverst
Han forteller at EU har forsøkt å snevre inn på hva som er tillatt i gjenkjøpsregimet, men at de ennå ikke har klart å fjerne artikkelen i Romatraktaten som tillater land å gjøre nærmest hva de vil med militære innkjøp.
– Det er nesten umulig å tenke seg at man får et gjenkjøpsfritt regime i Europa. Ingen norsk regjering vil foreta noe som helst kampflykjøp hvis de ikke får 100 prosent gjenkjøp og vel så det. Det gjelder også JSF, sier professoren og viser til at Lockheed Martin ikke praktiserer gjenkjøp i tradisjonell forstand.
Prosjektleder for kampflykjøpet, Pål Bjørseth, avviser at industriavtaler står øverst på agendaen, men innrømmer at de er viktige.
– Øverst på listen står tilfredsstillelse av våre operative krav, understreker avdelingsdirektøren som forteller at flyprodusentene måtte svare på en kravspesifikasjon med over 1000 krav. Økonomi og kostnader er noen av dem. Det samme er samarbeidsmuligheter med norsk industri. Det er ikke snakk om å anskaffe et kampfly som ikke tilfredsstiller industripakken, sier Bjørseth.
Kongsberg vinner uansett
Dermed posisjonerer selskapene seg for å sikre seg oppdragene i det som er den største norske anskaffelsen noensinne, utenfor norsk sokkel. JAS-produsent Saab har reist landet rundt for å sikre seg kontrakter med bedrifter som kan sukre tilbudet myndighetene skal ta stilling til. Også Lockheed Martin har gjort sine hoser grønnere.
I slutten av april undertegnet Kongsberg avtaler med en ramme på hele 12 milliarder kroner med Saab. Fra før har de avtaler med Lockheed Martin og Northrop Grumman om komponenter til F35 Lightning II.
– Vi har forhandlet rammeavtaler med Lockheed Martin og Northrop Grumman på henholdsvis 1,3 milliarder og 650 millioner kroner for første fase av prosjektet. Vi forventer at volumet økes når neste fase skal forhandles, sier Tore Sannes. Han legger til at de også har signert en markedsføringsavtale for en luft til bakkeversjon av NSM-missilet, som Kongsberg har utviklet for fregattene, men som også kommer i en versjon for de nye jagerflyene.
Ingen av avtalene selskapet har på nåværende tidspunkt den form og forpliktelser de ønsker, ifølge Sannes. Han viser til at den industrielle delen av kampflyavtalene ennå ikke er helt løst.
Fornuftig industriell løsning
– Det som er vår hovedoppgave er å få til fornuftige industrielle løsninger som er like gode uavhengig av hvilken kandidat Stortinget måtte velge, sier markedsdirektøren.
Kongsberg er i ferd med å bygge en 30 000 kvadratmeter stor komposittfabrikk på Kongsberg, med teknologi som også skal tilføres et såkalt Centre of excellence på Raufoss. Dette vil komme norsk komposittindustri til gode. Tore Sannes stusser over kritikken om at industrifokuset er for stort i denne saken.
– Forsvarsindustrien er ulik annen industri fordi den opererer mot en kunde i hvert land, nemlig det nasjonale forsvar. Det er lukkede og vel regulerte markeder som er unntatt fra det sivile regelverket, og ofte med nasjonale strategiske vurderinger knyttet til teknologi og kompetanse. Dette må vi ta hensyn til, sier Sannes.
Kongsberg er en av bedriftene som har nytt godt av avtalene som ble undertegnet i forbindelse med kjøp av jagerflyene som nå skal fases ut.
