Det norske forsvarets evne til sjøbasert støtte forblir begrenset hele dette året.
Det er konsekvensen av at det nye logistikkfartøyet KNM Maud fortsatt ligger på et kriserammet koreansk verft og tidligst blir levert Norge til høsten - ett år forsinket.
– Dette føyer seg inn i rekken av forsinkelser hos koreanske verft, sier bransjesjef Lars Gørvell-Dahll i Norsk Industri til Teknisk Ukeblad.
Forsinkelse nummer to
Når det omsider kan legge til kai i Norge, blir KNM Maud Sjøforsvarets største skip noensinne.
Det 181 meter lange fartøyet skal bidra til at den norske marinen og Natos flåtestyrker kan operere over lang tid i hjemlige og internasjonale farvann.
Maud er konstruert for såkalt «Replenishment at Sea» (RAS), altså etterforsyning på åpent hav under fart.
Skipet skal øke utholdenheten til kampstyrkene ved å forsyne dem med drivstoff, reservedeler, ammunisjon, forbruksmateriell og sanitet, der de til enhver tid befinner seg. Støttefartøyet har dessuten hangarkapasitet til to NH90 kystvakt/fregatt-helikoptre.
Arbeidet med å skaffe nytt logistikkfartøy har pågått siden 2002. Daværende Flo startet planarbeidet i 2006 før «Prosjekt 2513» ble godkjent av Stortinget i 2009.
Daewoo Shipbuilding & Marine Engineering (DSME) i Sør-Korea vant milliardkontrakten etter en anbudskonkurranse i 2013. Det nye logistikkfartøyet skulle vært levert senest 30. september i fjor, femten måneder etter byggestart, men ble noen måneder forsinket. Nå har det ballet ytterligere på seg.
- Regnskapets time: Marerittet fra Korea
Operativt i 2018
Forsvarsmateriell skriver i en epost til Teknisk Ukeblad at leveransen etter den siste planen skal skje «medio høsten 2017».
– Verftet er inne i en vanskelig tid, i likhet med næringen forøvrig, og dette har påvirket fremdriften i prosjektet. Forsvarsmateriell jobber for at fartøyet leveres så raskt som mulig, til avtalt pris og i henhold til spesifikasjon, fullt testet, skriver forsvarsorganisasjonen som tidligere het Flo.
Så sent som i forsvarsbudsjettet for inneværende år heter det at «Det nye logistikkfartøyet KNM Maud vil bli levert i begynnelsen av 2017».
Det samme var budskapet fra forsvarsminister Ine M. Eriksen Søreide i et svar til Stortinget 8. august i fjor.
Der opplyste hun videre at fartøyet et par måneder tidligere var overført til DSMEs såkalte «Offshore Unit» som tiltak for å hindre ytterligere forsinkelser, og at rapporter fra Forsvarsmateriell på dette tidspunktet tydet på at det virket.
Etter planen skulle Maud brukt fjorårshøsten på innfasing. Nå vil skipet neppe være operativt før i 2018. I tillegg til trening av mannskap skal det monteres utstyr etter at skipet er ankommet Norge. Forgjengeren KNM Valkyrien ble takket av allerede i juni 2015.
Teknisk Ukeblad har så langt ikke fått svar på spørsmålene vi har stilt Forsvarsdepartementet.
- Ny norsk satsing: Nammo bygger våpenfabrikk inne på amerikansk marinebase
Vanlig med forsinkelser
Bransjesjef Lars Gørvell-Dahll i Norsk Industri er langt fra overrasket over at logistikkskipet fortsatt befinner seg hos Daewoo.
– Dette føyer seg inn i rekken av forsinkelser hos koreanske verft. Det er nesten blitt en vane, og det er jo litt synd da at man ikke tenkte på dette da kontrakten ble tildelt, sier han.
Han legger samtidig til at størrelsen på dette skipet gjorde at oppdraget ikke var aktuelt for norske verft. Derimot var det et nytt nederlag for andre europeiske verft som nok en gang måtte se et koreansk verft stikke av med kontrakten. Gørvell-Dahll sier det har vært utstrakt underprising i Sør-Korea lenge.
– Hvor stor er krisen der egentlig?
– Jeg har ikke finregnet på dette, men det er så store summer at det er liten tvil om at dette er verft som ville vært konkurs dersom de ikke hadde en stat som støttet opp på en måte som ikke er mulig i Europa, sier bransjesjefen.
- Én av to kandidater: Franske ubåtbyggere byr Norge på helt ny teknologi
Kystvaktskip «Made in Norway»
Etter at mange offentlige oppdrag har forsvunnet ut av landet, ble regjeringens vedtak i fjor høst om å bygge nye kystvaktskip i Norge tatt meget godt i mot.
Også her er det dessverre noen gledesdrepende elementer: Som Teknisk Ukeblad omtalte tidligere i januar, vil skipene bygge på 2013-spesifikasjoner når de leveres i 2022.
En rekke ledende industriaktører synes det er hårreisende at Forsvaret ikke ber om siste skrik av maritim teknologi. Eksempelvis når det gjelder framdriftssystem, som er låst til dieselelektrisk og verken LNG eller batterihybride løsninger blir vurdert.
Når det gjelder nye kystvaktskip er seks verft prekvalifisert og fått tilsendt kravspesifikasjoner: Westcon Yards, Fitjar Mekaniske Verksted, Havyard Ship Technology, Ulstein Verft, Kleven Maritime og Vard Langsten.
Gørvell-Dahll påpeker at det ikke er sysselsettingstiltak som ligger bak. Dette er seks internasjonalt konkurransedyktige verft som nå kriger om forsvarskontrakten. Marinekontrakter er sjeldne - det handler om å utnytte dem til å beholde og bygge kompetanse og det handler om sikkerhetspolitikk og logistikk.
- To artillerikandidater: Hæren ligger an til å få koreansk skyts
4.000 ansatte må gå
DSME offentliggjorde tidligere denne uka en omfattende redningspakke verdt over to milliarder dollar som er nødvendig for å holde seg flytende. Ifølge The Korea Herald ble 2.000 årsverk fjernet i 2016 og verftet skal kvitte seg med nye 2.000 i år – ned til cirka 8.500 ansatte. Konsernet skal også selge unna selskaper og eiendom.
Samtidig strever DSME med ordretilfanget. I fjor var målet å vinne nye kontrakter verdt mer enn seks milliarder dollar, mens fasit ble bare en fjerdedel av dette.
Ved kontraktsinngåelsen i juni 2013 ble det inngått en gjenkjøpsavtale der DSME forplikter seg til å inngå kontrakter med norsk industri for hundre prosent av kontraktverdien, det vil si 1,32 milliarder kroner.
Så langt har det kriserammede verftet bidratt lite til norsk industri. Leverandøren må rapportere status årlig, og ved forrige gjennomgang i fjor var under ti prosent oppfylt. Selskapet har ti år på seg til å oppfylle gjenkjøpsforpliktelsene.
- Nå vil også Nederland ha den: Denne bryteren finnes kun i norske F-35-fly
