– Det er et vindu nå som kanskje vil vare i ett, to, kanskje tre år, der vi må investere enda mer i et sikkert forsvar, sier Kristoffersen til NTB.
– Men vi har dårlig tid. Det vil jeg bare presisere, understreker han og peker på Russland.
– Vi vet ikke hva som skjer med Russland om tre år. Det er viktig for oss å møte en usikker og uforutsigbar verden med et sterkt nasjonalt forsvar, sier forsvarssjefen.
Bygger seg opp raskere
I forrige uke deltok han på Natos forsvarssjefmøte i Brussel. Det ble søkelyset først og fremst rettet mot hvordan alliansen og de enkelte medlemslandene best kan ruste seg på krig.
Kristoffersen peker blant annet på at Russland har bygget opp sine militære lagre langt raskere enn forventet. Den siste tiden har Russland gått over til en krigsøkonomi der våpenfabrikkene produserer døgnet rundt.
– Russland har økt produksjonen betydelig. De har også gått i samarbeid med land som Iran og Nord-Korea, noe som gjør at vi kan få en raskere oppbygging av det russiske forsvaret enn det vi så for oss bare i fjor. Så vi må bruke tiden godt nå til å styrke vårt eget forsvar, sier Kristoffersen.
Kalkulert risiko
Samtidig suger krigen i Ukraina opp mye av det som finnes på lager, både i Norge og resten av Europa. Det er et dilemma, erkjenner Kristoffersen.
– Men det er veldig viktig at vi støtter Ukraina med det Ukraina trenger, så lenge som det kreves. Og det ser ut til å komme til å vare i stund.
– Dette er en kalkulert risiko. Hvis faren var overhengende for et angrep av Norge akkurat nå, så kunne vi ikke ha gitt så mye våpen. Men det er ikke tilfelle, sier Kristoffersen, som viser til at Ukraina-krigen også suger til seg Russlands militære ressurser.
Men når den krigen er over, vet ingen hva Putins neste trekk vil bli.
Trump-faktor
En annen mulig statsleder som følges med argusøyne, er USAs Donald Trump. Flere mener at dersom han blir valgt igjen som president til høsten, kan det utgjøre en trussel for både Europa og Nato.
Kristoffersen mister derimot ikke nattesøvnen av muligheten.
– Det som Trump kritiserte var jo først og fremst at de forskjellige europeiske landene ikke bruker nok på forsvar. Men situasjonen er jo helt annerledes nå i 2024 enn den var i 2016 eller 2020.
– Og så er det viktig at det er absolutt i USAs interesse å ha et sterkt Nato i den verden vi lever i nå. Det tenker jeg Trump forstår, sier han.
– Må være klare for krig
I forkant av møtet gikk lederen for Natos militærkomité, admiral Rob Bauer, ut og sa at Nato må omskapes for å være forberedt på krigføring.
– Alle må være klare for krig, understreket Nato-toppen på en pressekonferanse torsdag.
– Hva vil dette konkret ha å si for det norske forsvaret?
– Konkret betyr det at vi må fylle Natos planer med innhold og stille med de kapasitetene som skal til. Utfordringen til Nato nå er jo at det er noen gap her, sier Kristoffersen.
Han peker særlig på luftforsvar og langtrekkende våpen
– Så for Norge betyr det, som for mange andre Nato-land, at det må investeres mer i luftforsvar. Det betyr også at vi må ha mer på lager, både når det gjelder ammunisjon og reservedeler.
– Alle må tenke på egen beredskap
Kristoffersen er også helt enig med sin svenske kollega, øverstkommanderende Mikael Bydén, som nylig ba alle svensker være forberedt på krig.
– Vi snakker om de samme tingene, jeg og Bydén. Jeg sa det i mitt fagmilitære råd: Det er en alvorlig sikkerhetssituasjon i verden, sier han.
– Det den norske befolkningen skal tenke på, er sin egen beredskap, som egentlig var det Bydén også snakket om. Vi anbefaler alle å ha tre dager for å klare seg selv. Og vi anbefaler også å øke det hvis man er veldig sårbar, sier Kristoffersen.
– Så det er et konsistent budskap, sier forsvarssjefen.
