Du har topp resultater fra NTNU. Du er kreativ, motivert, engasjert og har lederegenskaper. Du er byggingeniør, og du er kvinne. Men de store entreprenørselskapene ser liten grunn til å rekruttere deg til en lederstilling, viser Fafo-rapport. Selv om de saktens kunne trenge en kaffekoker og litt omsorg i de kalde vintermånedene. Da duger kvinner bra.
Flere av mine studievenninner fra NTH har gjort karriere i alternative ingeniørdisipliner, mens de som er igjen i byggenæringen stort sett har holdt seg til offentlige stillinger eller konsulentbransjen. Nesten ingen er i dag i cowboybransjen (les entreprenørselskapene). Og det fra et NTH-kull som bestod av over 30 prosent kvinner.
Så hvorfor mase mer med dette? Velger ikke kvinnene det de selv vil? Hvorfor må de nødes hele tiden og spesielt når ingen vil ha dem? Hvorfor skal egentlig kvinner hige etter lederposisjoner i byggenæringen? Argumenter som at vi har mye å bidra med, ser ting på andre måter, er bedriftenes sosiale antenner eller del av bedriftens skrytealbum, holder ikke for bransjen.
«Gølvet» i byggebransjen består av menn. Jeg har ingen tro på at vi i overskuelig framtid får rekruttert masse jenter til snekker- og rørleggeryrket. Derfor vil også byggeplassene være preget av dette, og hvorfor skulle en kvinne være bedre til å lede dette arbeidet enn en mann? Det handler ikke bare om å være tøff nok. Det handler også om å bruke utdanningen sin og livet sitt på best mulig måte. Ikke alle kampene er verdt å kjempe alene.
