Når miljø- og utviklingsminister Erik Solheim snakker om resultatet av klimaforhandlingene i København, er det «København-teksten» han snakker om.
For det ble ingen bindende avtale i København, bare en løs erklæring som Norge og andre land selv har måttet melde at de vil følge opp i ettertid.
I løpet av denne uken skal Norge melde inn sine klimamål til FNs klimasekretariat, og det målet vil fortsatt være bevegelig.
– 30-40 prosent kutt
– Norges klimamål er ikke formelt besluttet, men vi melder trolig inn skalaen fra 30-40 prosent, med stor vilje til å gå til det høyeste nivået, sier Erik Solheim på en uformell pressefrokost om sitt arbeid framover.
På spørsmål fra Teknisk Ukeblad om hvorfor man ikke vil bestemme seg ennå, svarer Solheim at man vil avvente andre nasjoners holdning.
– Det er umulig å si når vi kan gå til 40 prosent. Vi venter ikke nye mål av for eksempel USA og EU nå, men det kan komme til sommeren eller høsten, sier Solheim.
Norge sendte denne uken inn sin nasjonalrapport til FN om hvor langt vi har kommet i klimaarbeidet, noe som skjer hvert fjerde år: Les rapporten her
Klimakur i februar
Neste måned kommer regnestykket fra Klimakur 2020, en gruppe ledet av Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif, tidligere SFT). De har sett på hva alle de aktuelle innenlands klimatiltakene koster.
– Dette er et koldtbord. De sier ikke hva vi skal gjøre, men gir politikerne en meny å velge blant. Skal vi da for eksempel gjøre mindre på olje, må vi gjøre mer på samferdsel, og omvendt, sier Solheim.
– Nå er det viktigere å gjennomføre de målene vi har enn å komme med nye mål, legger han til.
Kan klimaforliket sprekke?
Solheim ble under pressefrokosten torsdag utfordret på om Stortingets klimaforlik kan sprekke når Klimakur kommer, og mange klimatiltak viser seg svært dyre.
– Jeg vil stå veldig hardt opp mot en slik tanke. Den debatten vi må få er at de som avviser enkelte tiltak på sine sektorer må foreslå et annet område hvor kuttene kan tas, sier Solheim, som avviste at bare de mest kostnadseffektive tiltakene bør gjennomføres.
– Kostnadseffektivitet kan betraktes på samme måte som markedet, som en god tjener, men ingen god herre. Kostnadseffektivitet er dårlig som religion, og kan ikke drive klimapolitikken alene. Vi må se på teknologiutviklingen også. Hele Mongstad-renseprosjektet er jo et rungende nei til ideen om kostnadseffektivitet. Så den kan ikke alene være vår herre, sier Solheim.
Utfordret på Kårstø
En journalist utfordret også Solheim på at Kårstø-anlegget slipper ut en million tonn CO2 hvert år, med statlig subsidierte klimakvoter til 200 millioner kroner, og om dette er riktig ressursbruk og klimapolitikk fra statens side.
– Jeg har tenkt å gå inn i klimakur-debatten som agnostiker. Hvilke tiltak vi skal gjøre vil jeg ikke si nå, men at vi skal gjennomføre tiltak det er jeg klar på. Vi må få menyen på bordet. Vi låser debatten hvis vi bestemmer oss nå, sier Solheim.
Ønsker nytt design
Solheim mener de videre klimaforhandlingene avhenger av de store utviklingslandene, valget i USA i høst og om vertskapet for COP16 i Mexico klarer å finne et nytt design på forhandlingene.
– Vi trenger selvsagt et forum som FN hvor alle er med. Men det at Tuvalu snakker må ikke forlede oss til å tro at de er like viktige som Kina, som er mange ganger deres befolkning. Kina er viktigere enn Tuvalu, og USA er viktigere enn Norge, sier Solheim.
– Vi trenger andre fora hvor løsningene kan diskuteres, som regnskoginitativet. Andre ting kan for eksempel løses innenfor G20 eller G2, sier Solheim, som reiser til Mexico for å diskutere de videre forhandlingene.
– Vi skal diskutere designet i forhandlingene og hvordan vi kan stoppe «spoilerne» (de som ødelegger, red.anm.) i forhandlingene.
Stor makt i u-land
Solheim mener de raskt voksende utviklingslandene har enorm makt.
– Kina og India sier nå at «vi er det 21. århundret, så ikke kom og avtal noe uten oss», sier han.
Frykter mistillit
Miljø- og utviklingsministeren mener verden må komme raskt i gang med reelle tiltak.
– Nå må vi bidra til at alt det vi ble enige om i København, som vern av regnskogen, faktisk blir gjennomført. Ellers skaper det mer mistillit, sier Solheim.
Statsminister Jens Stoltenberg skal møte Sarkozy om dette snart, og det blir et større møte i Norge i mai.
Kraftlinjer og småkraft
Solheim ble også spurt om motstanden mot kraftlinjen Sima-Samnanger, som er fyldig omtalt i siste papirutgave av Teknisk Ukeblad, og om det egentlig trengs fornybar energi i et Norge som har kraftoverskudd.
– Å bygge ut ny fornybar energi i Norge i dag gir bare mening hvis den går til eksport eller til å bygge ut ny industri. Fornybar energi i seg selv fører bare til billigere strøm og mindre insentiv til å energieffektivisere, sier Solheim. – Det kreves også kraftlinjer, så vi må avveie verdiene mot hverandre. Det finnes ikke ny fornybar energi som er helt uten problemer, det er lokal motstand mot vind og vannkraften har nådd sin grense for utbygginger.
Også statens fagorganer er bekymret for klimatiltakenes effekt på naturen.
– Vi i DN presser på for å få effekten på naturen inn i vurderingen av tiltak som bioenergi, småkraftverk og vindmøller. Dersom negative virkninger for naturmangfoldet ikke tas med i regnestykket, risikerer vi klimatiltak som gjør mer skade enn gagn, sier Janne Sollie, direktør i Direktoratet for naturforvaltning (DN) til NTB.
Vil beskytte rødlistearter
Solheim understreket i dag at 2010 er utpekt som Naturmangfoldsåret av FN. Men regjeringen når ikke sine egne mål om å stoppe tapet av biologisk mangfold i 2010, ifølge Sollie og DN.
– Besluttende myndigheter har ikke tatt inn over seg hva som kreves for å realisere målet, sier Sollie.
Men på dagens frokost sier Solheim at han ønsker å redusere antallet rødlistede arter kraftig og få opp bestandene på et bærekraftig nivå.
– Det å halvere antall rødlistearter kan være et mål, sier Solheim.
Mer makt til Bergen
Solheim snakket også om forurensningen i storbyene den siste tiden, som han syns er uholdbar.
– Vi fikk en vekker med Bergen, som lå langt over grenseverdiene for utslipp. Vi ser behovet for å redusere biltrafikken i byene. Bergen, Oslo og andre storbyer må få mer makt til å gripe inn når de er over grenseverdiene, sier Solheim.
