Olje- og energiminister Terje Søviknes hevder at norske oljemyndigheter ikke har regnet på om investeringen på over 50 milliarder kroner i Goliat-feltet noensinne vil lønne seg for Norge.
– Departementet har ikke en egen beregning for hvilket tidspunkt feltet gir positiv nåverdi eller hvilken oljepris feltet trenger framover for å oppnå en gitt avkastning på investert kapital, skriver Søviknes i et skriftlig svar til SVs Lars Haltbrekken.
Svaret skaper hoderysting og forundring i SV.
Også Jan Fridthjof Bernt synes dette høres underlig ut. Han er professor ved det juridiske fakultet i Bergen og ekspert på forvaltningsrett.
– En dødssynd
– Hvis det finnes slike prognoser, og statsråden sier at dette ikke finnes, har han et meget alvorlig problem, da det å gi feil informasjon til Stortinget er bortimot en dødssynd, sier Bernt til Teknisk Ukeblad.
Han mener derfor at det koker ned til et spørsmål om det finnes slike prognoser.
– Hvis man tar for gitt at slike prognoser ikke finnes, vil jo neste spørsmål være om dette er ansvarlig forvaltning. Til syvende og sist er dette et politisk vurderingsspørsmål, sier han.
Han forklarer at dersom Stortinget aksepterer uvissheten, så er det ikke så mye «juristen kan tilføye», men han har vanskelig for å tro at dette ikke er en sak det kan bli betydelig politisk støy rundt.
Bernt synes det virker underlig om det ikke ligger noen som helst form for anslag eller vurderinger fra departementets side om samfunnsøkonomien i prosjektet.
– Det kan høres ut som at statsråden sier det ikke foreligger en endelig samlet og kvalitetssikret oversikt. Men ansvarlig politisk ledelse må jo ha noen forestillinger om dette.
– Det er vanskelig å forestille seg at det ikke foreligger noen form for anslag eller forestillinger om hva et så stort prosjekt vil bety for samfunnet, sier han.
– Kan ikke nekte
Professoren understreker at det til slutt er opp til Stortinget å bestemme hvor strenge de skal være når det gjelder informasjonsgrunnlaget og hva som formidles til Stortinget.
– Men uansett kan det være litt interessant å undersøke om det finnes noen form for dokumenter eller datafiler som som man kan trekke slik informasjon ut fra, sier Bernt.
Han viser særlig til offentlighetsloven paragraf 9, der det er fastsatt at man kan kreve innsyn i en sammenstilling av opplysninger som er elektronisk lagret i databasene.
– Finnes det slike relevante tall i departementets databaser, burde det være enkelt å trekke disse ut. Departementet har ingen plikt til å foreta noen ytterligere beregninger, men selve grunnmaterialet man sitter på vil da være offentlig, så lenge det ikke er underlagt taushetsplikt.
.png){kind=logo}
– Så lenge det er snakk om samfunnsøkonomiske data, kan man ikke nekte å gå ut med dette, dersom det lar seg fremskaffe på rimelig måte.
- Goliat akutt stengt – For å si det litt banalt, det kan ikke være gnister i områder med olje og gass
Mener OED må ha en oppfatning om Goliat
Bernt mener at det til slutt handler om hva som er et forsvarlig kunnskapsgrunnlag for utviklingen av norsk energipolitikk på dette området.
– Den som i siste instans kan vurdere dette, er Stortinget, sier han.
Bernt sier at han ikke har noe grunn til å tro at Søviknes ikke snakker sant når han sier det ikke foreligger noen slike ferdigstilte beregninger. Men han har vanskelig for å tro at departementet ikke har gjort seg opp noen meninger om prosjektet vil bli lønnsomt for staten eller ikke.
– Ett eller annet sted i departementet må det jo ligge et anslag for dette. De papirene kan være av intern karakter. Men når en stortingsrepresentant spør om hvilke forutsetninger man bygger på i denne sammenhengen, er det rimelig å vente å få et svar.
– Jeg har vanskelig for å forestille meg at den norske regjering og departementet er med på å sette i gang prosjekter i denne størrelsesorden uten å ha en oppfatning av den samfunnsøkonomiske lønnsomheten, sier han.
- Mer om skandaleprosjektet: Marerittet fra Korea
Oppga feil informasjon
Bakgrunnen for saken er at SVs tidligere representant i energi- og miljøkomiteen på Stortinget, Heikki Holmås, spurte statsråd Søviknes om hvilken oljepris Goliat trengte for at staten skulle gå i pluss.
Søviknes ba i den forbindelse operatørselskapet Eni Norge om informasjon. Men tallene som ble gitt videre til Stortinget svarte ikke på hva som skal til for at Goliat blir lønnsomt for Norge, men ga i stedet svar på når investeringskostnaden var betalt ned.
Først ble dette årstallet oppgitt til å være i 2019/2020. Dette viste seg dog å være feil. Det riktige årstallet skulle vært 2022. Like fullt var det ikke et svar på Holmås sitt spørsmål.
– Først etter produksjonen er avsluttet kan man ha et endelig svar på lønnsomheten av utbyggingen, skrev Søviknes til Holmås.
SV var dog ikke tilfreds med svaret. Stortingsrepresentant Lars Haltbrekken fulgte dermed opp med ytterligere et spørsmål, som gikk som følger:
«Når vil staten gå i pluss (forstått som positiv nåverdi av investeringen gitt den diskonteringsrenten staten legger til grunn ved slike vurderinger) på Goliatutbyggingen, og der man forutsetter den oljepris statsråden legger til grunn i sitt korrigerte svar til Heikki Eidsvoll Holmås 19. oktober 2017?»
Først etter 2031
Søviknes understreker i sitt svar at dette ikke er tall han kan gi. Han peker blant annet på at Goliat er eid av Eni og Statoil, og at staten ikke har noen eierandel i feltet
– Det norske petroleumsskattesystemet er utformet slik at en beslutning (om leting, utbygging eller drift) som er lønnsom for en investor på beslutningstidspunktet før skatt, også vil være det etter skatt.
– Videre er det slik at det er rettighetshaverselskapenes totale virksomhet på norsk sokkel som beskattes, ikke det enkelte felt, skriver han.
Ministeren understreker igjen at man først kan si noe om lønnsomheten i feltet etter at produksjonen er avsluttet.
Det vil i så fall si at norske myndigheter først kan si noe om lønnsomheten på Goliat etter år 2031 en gang.
– Det er helt utrolig at departementet ikke har den oversikten vi ber om, sier SVs Lars Haltbrekken i en uttalelse.
– Har ikke et eget syn på Goliat
Teknisk Ukeblad har stilt en rekke spørsmål til olje- og energiministeren heriblant følgende:
- Stemmer det at norske myndigheter ikke har gjort seg opp noen mening om hva som må til for at en investering på 50 milliarder kroner skal lønne seg for staten?
- Er det - slik dere ser det - fare for at Goliat ikke vil lønne seg for staten?
- Har dere forståelse for at det kommer reaksjoner på at dette ikke er beregninger som er gjort?
Vi har også bedt om kommentarer knyttet til professor Bernts uttalelser.
Søviknes svarer ikke direkte på spørsmålene, men skriver følgende i en e-post via kommunikasjonsavdelingen:
– Goliatfeltet ble godkjent utbygd i 2009 basert på de planer utbyggerne la fram for myndighetene og relevante myndigheters behandling av disse. Departementet godkjente utbyggingen etter at plan for utbygging og drift, inklusive samfunnsøkonomiske vurderinger og sensitivitetsberegninger av lønnsomheten ved utbyggingen, var forelagt Stortinget.
Videre skriver Søviknes at forvaltningen av petroleumssektoren bygger på de samme hovedprinsippene som forvaltningen av annen næringsvirksomhet i Norge.
– Det er en klar rolle- og ansvarsfordeling mellom myndighetene og næringen. Myndighetene styrer gjennom rammer, som blant annet består av lover, forskrifter og konsesjoner, som gir rettighetshaverne rettigheter og plikter.
– Rammeverket for sektoren er utformet slik at selskapene skal ha økonomisk egeninteresse av å ta samfunnsøkonomisk riktige beslutninger innen leting, utbygging og drift. Denne forvaltningsmodellen er god og forankret i Stortinget, heter det i svaret.
Han understreker videre at det er selskapene som har mest kunnskap, kompetanse og informasjon om sine felt, funn og leteområder.
– Det er derfor de som forestår den daglige operasjonelle aktiviteten, herunder ansvaret for letevirksomhet, for å planlegge og gjennomføre utbygginger og for å drive sine felt.
Søviknes understreker det samme som han skrev i svaret til SVs representanter: Departementet har ikke «et eget syn på framtidig produksjon, kostnader og inntekter fra enkeltfelt, heller ikke for Goliat».
- Goliat-produksjonen goldt seg i nesten én uke: Nå er produksjonen stengt ned igjen
