I dag la Energi Norge fram sin årlige benchmarkingsundersøkelse, som viser statistikk for helse, miljø og sikkerhet for kraftnæringen i løpet av fjoråret.
Tallene viser at kraftbransjen fortsatt har en lang vei å gå for å nå målet om å ikke ha flere arbeidsulykker enn vanlige industribedrifter.
I fjor ble 54 alvorlige arbeidsskader rapportert til Arbeidstilsynet eller Statistisk sentralbyrå, mot 50 året før. I tillegg kommer to dødsfall.
– Dette er veldig mange. Det er ikke hyggelige tall, sa direktør for kompetanse og FoU, Mona Askmann i Energi Norge, som presenterte tallene på Energi Norges HMS-konferanse i Lillestrøm i dag.
Les også: Skal lagre store mengder energi i betong
– Er for avslappet
De vanligste skadene, rundt 23 prosent, er fallskader, klemskader og at personer får gjenstander over seg. 18 prosent av skadene skyldes ulykker med strøm, mens 10 prosent skyldes fall som følge av arbeid i høyden.
– Vi jobber med risikoutsatte ting. Vi sitter ikke på kontor, vi klatrer i master, håndterer strøm og opererer med tung trafikk. Alt dette innebærer høy risiko, men det sitter nok også i kulturen. Vi vet at arbeidet er forbundet med en viss risiko, men er likevel litt avslappet i forhold til det, sier Askmann til Teknisk Ukeblad, på spørsmål om hvorfor tallene fortsatt er høye.
Les også: Maktkamp i kraftbransjen
Svak nedgang
I fjor hadde kraftbransjen 167 arbeidsskader som førte til fravær i etterkant. Det tilsvarer 6,7 fraværsskader per million arbeidstimer. Det er noe lavere enn året før, da tallet var på 7,1.
Ullykkestallene viser en gradvis nedgang i ulykker siden 2000, da kraftbransjen hadde 10 fraværsskader per million arbeidstimer.
Samtidig er skadetallet som sagt langt høyere i kraftnæringen enn i bedrifter tilsluttet Norsk Industri. I fjor hadde industrien 3,8 fraværsskader per million arbeidstimer.
Les også: BKK frykter elsertifikatene nærmest blir verdiløse etter 2020
Varsler flere ulykker
Ulseth advarer om at de høye, men relativt stabile ulykkestallene er fra en periode hvor kraftnæringen har vært preget av lite aktivitet og færre prosjekter. Dette snur i årene som kommer.
– Vi har for høye ulykkestall i dag. Nå viser investeringstallene at vi skal gjøre mer i årene som kommer enn vi har gjort på veldig lenge. Det gjør også at skadepotensialet øker. Hvis vi ikke gjør noe må vi forvente at tallene vil gå opp og ikke ned. Det er en dobbelt utfordring, sa Ulseth på konferansen.
Ulseth viste til en historisk gjengs bransjeoppfatning om at skader og dødsfall som følge av kraftutbygging er noe man bare må regne med.
Les også: Nå måler Lyse installatørene med stoppeklokke
Dårlig kultur
– Da Vinstravassdraget ble bygget ut på 50-tallet, omkom 10 anleggsarbeidere. Ledelsen var fornøyd, fordi den hadde kalkulert med 12 dødsfall. Det var bare sånn det var, og hva man måtte forvente med en så stor utbygging. Den holdningen sluttet ikke i 1950, og det er ikke sikkert at HMS er det vil skal trekke frem som det fineste vi arbeidet har gjort i vår næring, sa Ulseth på konferansen.
Hittil i år har Statkraft hatt tre dødsfall gjennom en underleverandører i et vannkraftprosjekt i Albania. Tre anleggsarbeidere omkom da de skulle sikre en fjellvegg.
Energi Norge har startet et arbeid med å sette felles bransjemål for HMS i samarbeid med medlemsbedriftene. Arbeidet er forventet å bli ferdig etter sommeren.
Les også:
Her er solkraft nå billigere enn både kull- og gasskraft
