Flere tusen mennesker dør årlig i forbindelse med energiproduksjon, ved eksplosjoner, lekkasjer og i gruveulykker.
Selv om kjernekraftulykken i Japan nå skaper debatt om kjernekraftens fremtid, er kjernekraften langt fra å være den mest dødelige energiformen.
Kull, petroleum, vannkraft og bioenergi tar langt flere liv enn kjernekraft, viser statistikkene for de siste tiårene. Kjernekraft og vindkraft kommer bedre ut.
Å erstatte kjernekraftverk med kullkraft vil trolig øke antallet dødsfall fra energiproduksjon.
– Japan endrer ikke bildet
Dette er i alle fall en av konklusjonene i en rapport som EUs ExternE-prosjekt laget for et drøyt tiår siden.
Rapporten går gjennom kostnadene ved energiproduksjon og ser på antallet dødsfall per produsert terawattime. Carl-Erik Wikdahl er en av forskerne bak rapporten.
– Rapporten bygger på statistikk over det som har inntruffet. Enn så lenge kommer ulykken i Japan ikke til å endre på den situasjonen. Mitt generelle bilde er fortsatt at kjernekraften leder til færre skader enn kull og olje, sier Wikdahl til Teknisk Ukeblad.
Wikdahl er utdannet sivilingeniør i teknisk fysikk og har jobbet ved kjernekraftverket i Oskarshamn.
Han er nå konsulent i sitt eget firma Energikommunikation AB, med oppdrag for blant andre Energi Sverige og utdanningen Kärnkraftsäkerhet och Utbildning AB (KSU).
Les også: – Ikke dropp atomkraften
Dødsfall per TWh
Rapporten viser tall for EU-landene og Norge fram til slutten av 90-tallet, og konkluderer med at olje og kull tar flere liv enn andre energiformer. De slår fast at olje tar flest liv av Europas energikilder, med 35 dødsfall per terawattime (TWh) produsert energi.
Ifølge rapporten tar kull 25 menneskeliv per TWh, brunkull tar 19 liv, torv og annen bioenergi tar 12 liv hver per terawattime energi, gass tar 4 liv mens vannkraft, vindkraft og kjernekraft tar så godt som null liv.
Det har skjedd mye innen renseteknologi siden rapporten ble publisert. Forfatterne tar likevel høyde for fremtidig teknologiutvikling, og mener at rangeringen vil være den samme.
– Det er lett å lyve med statistikk. Kjernekraften har en spesiell form for risiko. Det er liten sannsynlighet for ulykker, men ulykkene har store konsekvenser. For kull, olje og gass er skadene spredt mer utover i tid og merkes ikke så godt, sier Wikdahl.
Regner man med klimautslippene kommer den fossile energien enda dårligere ut innen det som kalles «eksterne kostnader».
Støttes av IEA
En rapport som Det internasjonale energibyrået gav ut i 2002 gir det samme bildet. Ogs her kommer kjernekraften best ut, mens kull blir sett på som den farligste energikilden.
– Det er ikke noe spørsmål. Ingen energikilder dreper flere mennesker enn fossil energi, sier energiekspert Joseph Romm ved American Progress i Washington DC til New Scientist.
De fleste dødsfallene i forbindelse med kjernekraft skjer i utvinningen av uran. For kull er det forurensning som dreper klart flest.
– Det er hele livssyklusen som leder til en sti av skader, sykdom og død, sier Paul Epstein ved Center for Health and the Global Environment ved Harvard Medical School.
– Fra kull skjer det stadige dødsfall år etter år som vi ikke ser, som hjerteinfarkt, mens en stor kjernekraftulykke er en katastrofehendelse som vi fornuftig nok frykter, sier James Hammitt ved Harvard Center for Risk Analysis i Boston til New Scientist.
Professor: – Fukushima ingen atomkatastrofe
Kull og olje «verst»
At kull og olje står for flest dødsulykker er konklusjonen i et av de mest omfattende arbeidene om dødsfall i energisektoren, samlet inn av det sveitsiske Paul Scherrer-instituttet. Først når man tar med antallet evakuerte kommer kjernekraften høyt opp på statistikken (særlig pga. Tsjernobyl).
Derimot døde rundt 20.000 mennesker i oljebransjen og like mange i kullbransjen mellom 1969 og 2000, ifølge instituttet. De fleste dødsfallene skjedde utenfor OECD-landene, men også innenfor OECD døde flere tusen mennesker i forbindelse med oljeproduksjon og kullkraft.
Også innen vannkraften har det skjedd store ulykker med tap av menneskeliv. Da Banqiao-demningen i Kina brast i 1975, døde minst 26.000 mennesker.
– Gass bedre enn kull
– Brunkull er det verste. Gass leder til veldig små utslipp ved forbrenningen og er en ren energikilde sammenlignet med kull og olje. Men den er begrenset, sier Wikdahl.
– Du og professor Nils Starfelt konkluderte i rapporten deres med at det å stenge det svenske kjernekraftverket Barsebäck vil føre til flere hundre ekstra dødsfall i Danmark på grunn av økt kullkraftproduksjon der?
– Sånn er det. Konklusjonene fra rapporten gjelder fortsatt. Kjernekraften står seg vel i forhold til andre energikilder, fremfor alt de fossile. Også i forhold til biobrensel, sier Wikdahl. – Kjernekraften er også klimavennlig, i motsetning til andre fossile former.
– Så vi bør ikke være så redde for kjernekraften?
– Jeg synes ikke det. I en slik situasjon som nå glemmer man fort bort at det er risiko ved all energiproduksjon, sier Wikdahl.
Finnes ingen alternativer
Det kommer altså an på hvilke energiformer som erstatter kjernekraften. Om det er vannkraft, vindkraft eller fossil energi som leverer energien til Tyskland som nå stenger ned 44 TWh kjernekraft.
– Det er kull som er alternativet til atomkraft i Europa. Kull er tradisjonelt grunnlast, og gass kommer på toppen, sier Jørgen Festervoll i Adapt Consulting til Teknisk Ukeblad.
Energi- og klimakonsulenten følger det globale energimarkedet tett. Han merker seg at debatten om kjernekraft blir tatt opp igjen etter ulykken i Japan.
– Problemet med kjernekraftulykker er at du ikke kan beskytte deg mot stråling. Du kan ikke ta på og føle den. Det er skummelt. Men vi har gjort oss avhengige av kjernekraft, sier Festervoll.
Trenger atomkraften
Han kan vanskelig se for seg at Europa kan klare seg uten kjernekraft. Et kraftverk som leverer 12 TWh årlig tilsvarer 2600 vindmøller på 2,3 megawatt hver med driftstid på 2000 timer.
– Nesten alle land har på ett eller annet tidspunkt vedtatt at de skal bort fra kjernekraft. Men så ser man hvor avhengig man er av det. Jeg tror man kan oppleve motstand og frykt, men i realiteten tror jeg det blir vanskelig å erstatte kjernekraft på kort og mellomlang sikt, sier Festervoll.
Han mener miljøvernere og andre er for lite realistiske når de tror at all energiproduksjon kan bli fornybar med det første. Kjernekraften er dessuten svært fleksibel. Det kan komme godt med når man trenger tusenvis av megawatt til å regulere med når vinden ikke blåser.
– Frem mot 2050 vil ikke vind og sol kunne erstatte både fossil energi og kjernekraft. Da må man velge, sier Festervoll.
Les også: – Ingen nye kraftkilder kan erstatte atomkraft
Kjernekraftindustrien får munnkurv
Skal stressteste kjernekraftverk
Eon vurderer atom-erstatningskrav
Sveriges miljøvernminister: – Ingen ny æra for kjernekraft i Sverige
