Skogbranner har allerede ødelagt 77.448 kvadratkilometer store områder i Brasil i første halvår i år. Det er over femti prosent mer enn den forrige rekorden.
– Klimaendringene har nådd oss med full og alvorlig kraft. Vi har aldri tidligere hatt slike forhold som vi opplever nå, sier André Lima, leder for avskogingskontroll i landets miljødepartement. Han mener at Brasil befinner seg i frontlinjen av klimaendringene.
I mai ble rundt 400 landsbyer og byer satt delvis under vann i det som betegnes som den verste naturkatastrofen som noensinne har rammet Rio Grande do Sul, Brasils sørligste delstat. Sjeføkonom Sergio Vale i MB Associates sammenlignet den med ekstremværet Katrina som traff New Orleans i 2005.
Klimaeksperter knyttet det voldsomme regnet til værfenomenet El Niño, som gir tørke i noen deler av verden og økt regn i andre. Klimaendring kan forverre påvirkninger knyttet til El Niño.
Flommen ødela store avlinger i den sørlige landbruksregionen og skadet hundretusenvis av hjem. De økonomiske konsekvensene er svært alvorlige.
Skogbranner
Nå står Brasil overfor måneder med skogbranner. Ødeleggelsene er allerede i gang og vil trolig forverres i de kommende, varme månedene.
Antallet branner i juni og juli er vanligvis mye lavere enn i august og september.
I Pantanal – verdens største våtmarksområde som strekker seg over Bolivia, Paraguay og Brasil – ble det registrert 2639 branner bare i juni. Det er over fem ganger så mange som den forrige rekorden.
– Klimaet har endret seg mye, det har blitt mer uforutsigbart. Tørre vinder som skulle komme i august, kommer tidligere, sier Rubens Aquino Ferraz, som bor i Kadiweu-urfolkets territorium i delstaten Mato Grosso do Sul midtvest i Brasil.
Ferraz er en av 53 urbefolkningsbrigaderer hyret inn av regjeringen for å forhindre og bekjempe branner i Kadiweu-reservatet, som spenner seg over 539.000 hektar med savanne, skog og våtmarker.
Kadiweu-brigaden ble opprettet i 2020, da Pantanal ble rammet av rekordstore skogbranner som tok livet av anslagsvis 17 millioner virveldyr.
Miljødirektoratet: Ønsker stans av all fiske i deler av Oslofjorden
Antent av bønder
De fleste av de store brannene blir ulovlig antent av bønder og godseiere som ønsker å gjøre naturlige habitater til lønnsomt jordbruksland.
Ifølge Ferraz brennes vegetasjon under kontrollerte forhold og opphører i juni når forholdene blir så tørre at det er vanskelig å ha kontroll.
– Men med klimaendringene er kontroll blitt mye vanskeligere, sier han.
Skogbranner er en økende bekymring over hele verden. Årsaken er høyere temperaturer som tørker ut skog samtidig som jordbruk, tømmerhogst og gruvedrift forringer naturområder. Det fører til mer brannfarlige forhold.
Ødelegger dobbelt så mye
Det globale forskningssenteret World Resources Institute utga en rapport i fjor som viste at dagens skogbranner ødelegger dobbelt så mye som de gjorde for 20 år siden. Det er en ond sirkel. Brannene frigjør karbon, noe som forverrer oppvarmingsprosessen – og vi får stadig flere branner og mer karbonutslipp.
FNs miljøprogram har spådd at ekstrembranner ville øke med 14 prosent innen 2030, 30 prosent innen 2050 og 50 prosent innen slutten av dette århundret.
Ifølge data utgitt forrige måned av MapBiomas – et samarbeid mellom universiteter, ideelle organisasjoner og teknologifirmaer – har Pantanal mistet omtrent 81 prosent av overflatevannet siden 1985.
Økende og langvarig tørke er en stor utfordring for det sørlige og østlige Amazonas. I fjor gikk dette området gjennom sin verste tørke som noen gang er registrert, og myndighetene frykter at årets tørke kan bli verre.
– Tørken har bare så vidt begynt i Amazonas, og alt tyder på at det kan bli en av de verste i historien, sier Rodrigo de Agostinho, president for Ibama, Brasils miljøvernbyrå.
Selv om avskogingen av Amazonas har avtatt under president Lula da Silva, som har lovet å prioritere miljøvern, forventer Agostinho mer skade i andre halvdel av dette året.
Norges nye artillerisystem er delvis ute av drift
Forbi vippepunktet?
Forskere frykter at avskoging og branner kan føre Amazonas forbi et vippepunkt der skogene vil begynne å dø ut, noe man allerede har sett i enkelte områder.
– Jeg er 53 år gammel, og jeg har aldri før sett fisk dø på grunn av at elvevann ble for varmt, slik vi opplevde i fjor, sier Chiquinho Arara fra Arara do Rio Amonia-territoriet i delstaten Acre helt vest i Brasil.
I år har tørkesesongen startet tidligere, og han regner med at den blir «mye sterkere» enn fjorårets.
– Hvis trærne forsvinner, treffer solstrålene bakken direkte. Da stiger selvfølgelig temperaturen, sier han.
– Vi må betale for godseiere og bønders grådighet. De har bidratt til klimaendringene ved omfattende ødeleggelser av skogen, sier han.
Strømforbruket stiger: Snittregning på 1200–1500 kroner i oktober
