Ny teknologi må til for å løse fiskeindustriens manglende lønnsomhet. I morgendagens fiskeindustri vil roboter erstatte menneskekraft i råstoffbehandling og videreforedling. –Manuelle operasjoner må automatiseres, dersom foredlingsindustrien skal kunne overleve i høykostlandet Norge, hevder forskningskoordinator Freddy Sørensen i Fiskerinæringens landsforening (FNL).
– I dagens globale marked er ikke lenger nærhet til fiskeressursene nødvendigvis et konkurransefortinn. Moderne fryseteknikker gjør at fisken kan videreforedles hvor som helst i verden. Det koster 1 krone å frakte 1 kilo fisk til Kina. Der koster arbeidskraften 7 kroner dagen, mot 120–130 kroner timen i Norge, sier Sørensen.
Dyre fileter
Automatiseringsgraden øker, men manuelle operasjoner tar fortsatt en stor del av produksjonskostnadene, eksempelvis i filetindustrien. – Det finnes ikke tilgjengelig teknologi i dag som kan ta over de mest arbeidskrevende leddene i filetproduksjonen, sier administrerende direktør Oddmund Olsen i West Fish Aarsæther.
Lønnsutgifter til manuell utbeining og renskjæring av fileter utgjør i dag halvparten av produksjonskostnadene i filetindustrien. – Det foregår mye forskning på dette området, og jeg antar at vi i løpet av et par år er kommet forholdsvis langt innen automatisering også her, sier Olsen.
West Fish Aarsæther har nylig investert 120 millioner kroner i et nytt produksjonsanlegg for filet av hvitfisk på Svartnes utenfor Vardø i Finnmark. Nyfabrikken på 6000 m2 og med 130 arbeidsplasser åpner til sommeren. Produksjonskapasiteten er på 12.500 tonn råvare, eller 50 tonn per døgn over to skift. Det er dobbelt så mye som i dag, med like mange ansatte som i gamleanlegget.
Helautomatisert
Sintef Fiskeri og havbruk i Trondheim har inngått en samarbeidsavtale med den tyske teknologikjempen Baader, verdens største leverandør av prosessmaskiner til fiskeindustrien, om å utvikle morgendagens prosesslinje.
Målet er å utvikle en optimal integrert prosesslinje der sensor- og måleteknikk erstatter menneskelig arbeidskraft, forteller seniorforsker Ulf Erikson i faggruppen foredling, Sintef Fiskeri og havbruk.
I dag finnes ikke enhetlige prosesslinjer på markedet. Bedriftene kjøper gjerne noe herfra og noe derfra, og setter det sammen selv, skreddersydd til sin virksomhet. Morgendagens helautomatiske prosessanlegg vil følge fisken fra den kommer sprell levende eller frossen til land, og til den pakkes rund eller foredlet og fraktes ut til markedet – i størst mulig grad uten hjelp fra menneskehender.
Avstresset fisk
Mange flaskehalser skal forseres før målet er nådd, ifølge Erikson. Teknikken for levendekjøling av fisk når den kommer i land, må optimaliseres. Nedkjølingen roer ned fisken, slik at den unngår stress med den følge at kvaliteten forringes. Fisken må være rolig dersom den skal kunne kjøres inn i automatiserte maskiner for avliving, eller slaktemaskiner.
– Dette betinger god prosesstyring. Samtidig er det en del biologiske og fysiologiske parametre vi ikke kjenner godt nok i dag, for eksempel grenseverdier i forhold til nedkjøling ved ulike årstider, sier Erikson. Dagens nedkjølings- og bedøvelseskar fungerer ikke etter intensjonene, og er uetiske i bruk fordi fisken stresses ofte i hjel.
Sensorteknologi
Sensorteknologi kommer til å ta over for manuell, etterfølgende kvalitetssortering. Heretter vil fisken gå enten til frysing og rundpakking, filetering eller annen foredling.
– Beinfjerning er et annet kritisk punkt. Dagens teknologi krever at fisken må modnes i tre–fire dager, og dermed taper fisken ferskhet. Vi må finne ut hvordan vi kan fjerne bein på helt fersk fisk, forteller Erikson.
Et annet moment er gjennomløpstid i prosesslinjen. For laks er den cirka to timer, blant annet fordi fisken må blø ut i tre kvarter etter slaktingen før den kan kjøres gjennom videre prosesser. Sintef-forskerne ønsker å etablere en ny metode for rask og dokumentert god utblødning.
Nødvendig endring
Ulf Erikson tviler på at teknologien vil være kommersielt tilgjengelig allerede om to år. Minst fire–fem år er mer realistisk, mener seniorforskeren. – Målet er helautomatiske operasjoner, færrest mulig prosesstrinn og en enklest mulig linje. På hvitfiskanlegg er det for eksempel viktig at prosesslinjen kan takle ulike typer fiskeslag, fasonger og størrelser. I dag må gjerne flere operasjoner omstilles manuelt for å kunne tilpasses dette.
Store investeringer må til for å ta i bruk moderne teknologi. – Teknologi koster, men kapital er billig i forhold til manuell arbeidskraft, fremholder Freddy Sørensen i FNL.
80 av landets vel 600 foredlingsbedrifter risikerer kroken på døra fordi de ikke oppfyller dagens tekniske standard og hygienekrav, ifølge siste gjennomgang fra Fiskeridirektoratet. Oversikten er fra i fjor og bygger på anslag fra Fiskeridirektoratets regionkontor.
Det dreier seg om dårlige bygningsmessige konstruksjoner, manglende slusesystem, intern logistikk som medfører fare for krysskontaminering fra råstoff til ferdigvare og sviktende rutiner for egenkontroll.
– Bedriftene som ikke lenger holder mål er gjerne små, sesongbaserte virksomheter uten evne til å imøtekomme dagens krav. Enkelte vil måtte rive og bygge helt nytt, forteller fungerende kontorsjef Gunnar Tertnes ved Kontoret for kvalitet og miljø, Fiskeridirektoratet. Tertnes avventer for tiden en endelig rapport fra siste inspeksjon som EFTAs overvåkingsorgan (ESA) gjennomførte ved norske foredlingsanlegg sist desember. Rapporten vil gi føringer for en strategi for den norske fiskeindustrien.
Fiskeridirektoratets regionkontor kom i 2000 med 658 pålegg og gikk til 14 anmeldelser etter kvalitetskontroller ved norske anlegg. Flest mangler er knyttet til produktkontroll, driftshygiene og bygningstekniske forhold.
Truer Kyst-Norge
– Vi står overfor en radikal endring i næringsstrukturen i norske kystsamfunn. Spørsmålet er når og hvor raskt det vil skje, sier professor i fiskeriøkonomi, Rögnvaldur Hannesson, ved Norges Handelshøyskole (NHH).
Konsentrasjonen i fiskerinæringen vil bety avfolking av flere ensidige fiskerisamfunn. Kreftene som kjemper med nebb og klør mot utviklingen, vil ikke kunne hindre den, mener NHH-professoren. Han etterlyser frislipp i fiskeripolitikken etter modell fra Island: – Islandsk fiskerinæring har oppnådd økt lønnsomhet.
En stor del av foredlingsindustrien er flyttet fra land til sjø, om bord i store fabrikktrålere, mens småbedriftene på land sliter. – Det er billigere å foredle på sjøen. Råstoffet er ferskere, og man kan oppnå bedre utnyttelse av produksjonsutstyret, sier Hannesson.
Fabrikkskip
Professor i fiskeriøkonomi, Trond Bjørndal, ved NHH, tror filetproduksjon og produksjon av andre halvbearbeidede produkter vil flyttes mer og mer over på fabrikkskip. Fullforedlede produkter, som patéer, røykt laks og ferdige middagsretter, vil derimot vesentlig produseres på land.
Bjørndal mener det er to viktige argumenter for å opprettholde en konkurransedyktig norsk foredlingsindustri. – Nærhet til fiskeressursene gir et ferskere produkt, og vi får mulighet til å utnytte biprodukter, sier Bjørndal.
Konsentrasjon og automatisering tar bort muligheten for å opprettholde sysselsettingen i Kyst-Norge. Flere små bedrifter kan slå seg sammen til en stor, men regionaliseringstendensen vil uansett forsterkes. – Arbeidsplassene i morgendagens fiskerinæring stiller høyere kompetansekrav, og de vil være bedre betalte jobber enn i dag. Arbeidsplassene vil være i andre ledd, i salgs-, markedsførings- og distribusjonsleddet, sier Bjørndal.
Høyere status
Forskningssjef Freddy Sørensen i Fiskerinæringens landsforening (FNL) mener overgangen til mer automatisert fiskeindustri, bidrar til mer interessante jobber:
– Ny teknologi som rasjonaliserer bort arbeidsplasser, møtes gjerne med fy-rop. Men vi må ikke glemme at det er stor mangel på arbeidskraft i fiskeindustrien mange steder i landet. Folk vil ikke jobbe i industrien, og mange bedrifter sliter med å skaffe og holde på arbeidskraft. Teknologiaspektet bidrar til å heve statusen til industrien, noe som er positivt, sier Sørensen.
