Det mener i alle fall daglig leder Fritjof Salvesen i energirådgivingselskapet KanEnergi.
– Produksjon av syntetisk biodiesel ser svært økonomisk interessant ut for treforedlingsindustrien. I rapporten vår bruker vi Union fabrikker i Skien som eksempel på hvordan dette kan bli lønnsomt. Infrastrukturen er jo allerede på plass.
Salvesen trekker fram fordelene fabrikken har med eksisterende kaianlegg, vannrenseanlegg, trykkluftanlegg, muligheter for lagring og håndtering av massevirke samt avtale om kjøp av rimelig kraft.
Billige råvarer
Kostnadene knyttet til å produsere syntetisk biodiesel av tømmer er annerledes enn ved tradisjonell biodiesel som er basert på frø fra planter som raps og solsikke.
Vanligvis står investeringer for 20 prosent av kostnadene, mens råvarene representerer 80 prosent. Med syntetisk biodiesel er det omvendt.
Trevirke er mye billigere enn planteolje, men det trengs større investeringer i anlegget. Beregninger fra Tyskland viser at investeringskostnader til et produksjonsanlegg for syntetisk biodiesel vil komme på 1,5 til 2 milliarder kroner. Men da er det ikke tatt hensyn til fordelene ved gjenbruk av utstyr og eksisterende infrastruktur.
100-150 arbeidsplasser
Union bruker i dag 600.000 kubikkmeter massevirke pr. år til papirproduksjonen. Salvesen mener produksjon av syntetisk biodiesel vil kunne nyttiggjøre minst det samme volumet av tremasse som i dag.
En produksjon på denne størrelsen vil generere rundt 100 arbeidsplasser, og man vil kunne produsere omlag 70.000 tonn drivstoff i året.
Dette vil gi produksjonskostnader på 5,50 kroner pr. liter, en pris som er konkurransedyktig i drivstoffmarkedet fordi det ikke er mineraloljeavgift på biodiesel.
– Dersom produksjonen økes til 200.000 tonn, vil kostnadene synke til 4 kroner pr. liter og antall arbeidsplasser øke til 150. Da begynner regnestykket å bli veldig interessant, sier Salvesen.
Han legger til at syntetisk biodiesel antagelig vil ha en høyere markedsverdi enn tradisjonell biodiesel på grunn av gunstigere forbrenningsegenskaper.
Og ettersom teknologien er ny i denne sammenheng, er det grunn til å tro at virkningsgraden øker og investeringskostnadene reduseres etter hvert som den blir mer tilgjengelig.
.png){kind=logo}
Stort markedspotensial
Salvesen mener syntetisk biodrivstoff er et mye bedre produkt enn tradisjonell biodiesel. Til forskjell fra vanlig biodiesel produsert på planteoljer, kan syntetisk biodiesel anvendes i alle dieselmotorer uten behov for justeringer.
Tunge kjøretøyer som lastebiler og busser må gjøre noen små modifikasjoner som å skifte ut drivstoffledning og pakninger før produsentene godkjenner bruk av drivstoffet.
I tillegg er syntetisk biodiesel renere. Den har blant annet betydelig lavere utslipp av NO X og partikler, noe som gjør drivstoffet svært interessant til bruk i store byer.
Gunstig for miljøet
Transportsektoren står for 22 prosent av CO 2-utslippene i Norge, og biodrivstoff kan redusere dette betydelig. Bondevik-regjeringen satte som mål at omsetning av biodrivstoff skal utgjøre minst to prosent i Norge i løpet av 2007. Denne andelen skal økes til 4 prosent innen 2010. Den nye regjeringen har uttrykt ønske om å komme på EU-nivå, som er 5,75 prosent innen 2010.
Målinger i Tyskland viser at drivstoffet har 85 prosent lavere CO 2 -utslipp enn fossile drivstoff innen transportsektoren. Biologisk materiale inngår i et naturlig CO 2-kretsløp. En annen fordel med syntetisk biodiesel er at det lages av trevirke som ikke tar areal fra matproduksjon i motsetning til tradisjonell biodiesel som produseres av planter. Syntetisk diesel laget av biomasse kan dessuten gi opptil fire ganger så mye drivstoff pr. hektar i forhold til produksjon av tradisjonell biodiesel. Årsaken er at hele planten utnyttes, og ikke bare de energirike frøene.
– Hydrogensamfunnet ligger langt fram i tid. Syntetisk biodiesel er et miljøvennlig drivstoff som er tilgjengelig i dag, men det kan bare benyttes som et supplement til andre typer drivstoff. Det finnes ikke nok skog til å dekke det totale energibehovet i transportsektoren, sier Salvesen.
