KARNES CITY, TEXAS: – En dag eksploderte en brønn et stykke på utsiden her. Det hadde vært skikkelig uvær. Vi var på skolen, men vi kunne se den tykke, svarte røyken velte opp. Jeg tror ikke noen døde, sier Ernesto Alvarez.
Han er 13 år og sitter sammen med den jevngamle kompisen George Urrutia under et amerikansk flagg og drikker en brus.
Les også: I november ble fracking forbudt i Denton. Nå blir det forbudt å forby fracking
En liten by i vekst
Det er en dirrende varm søndag ettermiddag i Karnes City, et lite stykke på utsiden av San Antonio, og snaue tre timers kjøretur fra oljehovedstaden Houston.
Det lille samfunnet ligger nærmest dødt: En bil svinger inn på bensinstasjonen. En eldre mann lufter bikkja. En uteligger har funnet seg en plass foran kiosken.
Ellers: Falleferdige bygg, slitne trailerparks og noen flyktige, lyse skyer over blå himmel. Det skal ha vært verre før oljeindustrien kom.
Foran City Hall – noe som ligner en utgammel variant av et sørlandsk bedehus – ligger hovedgaten badet i varm stillhet. Ikke en bil. Ikke et menneske.
Ingenting.
Det er visst dette som er lyden av en ørliten by i vekst. Kanskje den er i dvale etter lørdagens lokale karnevalsfest. Kanskje det bare er for varmt til å spankulere ute i gatene i dette subtropiske klimaet på en hellig, alminnelig søndag.
Kanskje det er slik man skulle ønske det var til daglig?
Mistet jobben på grunn av oljeprisen: Nancy (47) mistet jobben på grunn av oljeprisen. Nå er hun Uber-sjåfør
Lengter tilbake
– Det virker nok stille her i dag. Men Karnes City er noe helt annet enn hva det pleide å være. Jeg lengter tilbake til tiden da det var virkelig stille, da det ikke var tung trafikk om morgenen. Da det var trygt for barna å sykle i gatene.
Ordene tilhører James Rosales, nestkommanderende i fylkeskommisjonen i Karnes County, der Karnes City er hovedsete.
Rosales snakker på mange vis ut av begge munnvikene: Personlig skulle han ønske at olje- og gassindustrien aldri hadde kommet til Karnes. Men som embedsmann ser han på industrien som intet annet enn en velsignelse.
– Før var vi det fattigste fylket i Texas. Nå er vi blant de rikeste. På vegne av fylket er jeg veldig glad for at oljeindustrien og frackingen finner sted her.
– Men personlig – og dette er min helt personlige mening – så ville jeg heller hatt det slik det var før. Før industrien kom, sier kommisjonæren.
Årsaken er i stor grad noe som skjedde for tre måneders tid siden, i midten av februar.
Statoil: Statoil: – Nå gjør våre ingeniører mye av jobben vi tidligere satte ut
Et landskap med nikkepumper
Noen timer tidligere, Houston, Texas:
– Karnes? Ta til venstre, så til høyre og kjør ut på motorveien. Når dere ser kuer langs veien om rundt tre timer, er dere fremme.
Damen som leier ut biler fra Hertz-kontoret anser Karnes som et sted man bare kjører igjennom. Og spesielt begeistret er hun heller ikke for industrien som har gitt nytt økonomisk håp til området.
– Ikke spør meg hva jeg mener om fracking. Eller, jo: Det er sikkert en skikkelig god idé, godt tenkt ut. Men hold et ordentlig godt øye med det. Det er noe som ikke er som det skal være, sier hun.
Fra Houston, gjennom et frodig, grønt landskap av evigvarende sletter, stikkende kaktuser og en godt spredt bukett roadkill, forbi Katy, forbi Sealy, og forbi Colombus, mot Flatonia og Nixon, begynner landskapet å endre seg.
Opp av de irrgrønne Texas-slettene flakker fakkelflammene i vinden, de sakte, rytmiske bevegelsene fra produserende nikkepumper, og den jevne duringen av boreriggene viser en fortsatt stor aktivitet i området.
Krever jobben tilbake: Delvis ufør sivilingeniør fikk sparken fra Aker Solutions. Krever jobben tilbake
Frackingens Mekka
Vi er i Eagle Ford – et slags frackingens Mekka, oppkalt etter den lille Texas-byen. Blant en rekke andre oljeselskaper, er også norske Statoil tungt involvert i området.
Her utvinnes det både olje, gass og kondensat fra skiferlagene under bakken – en utvinning som har vært sterkt medvirkende til å drive oljeprisen i verden nedover og som har gjort USA til verdens største oljeprodusent, snart fullstendig selvforsynt med olje.
Og metoden som brukes er av den mest kontroversielle sorten: For å få sprukket opp de tette skiferlagene, slik at hydrokarbonene får strømme friere, pumper man vann, sand og en rekke kjente og ukjente kjemikalier ned i brønnen.
Metoden har skapt bølger: Naboer til fracking-områdene mener drikkevannet deres har blitt ødelagt, blant annet på grunn av avfallsbrønner som lekker ut i vannkildene.
Avfallsbrønnene får også skylden for en unormalt stor økning i antall jordskjelv i skiferområdene. I tillegg er det flere som har klaget over forurenset luft og dårligere fysiske levekår.
– Vi får mange klager inn til fylket om folk som blir syke. Men om det er på grunn av fracking, det vet jeg ikke. Det kan like gjerne være allergier eller noe annet, sier kommisjonær Rosales.
Han tror likevel at frackingen har en uheldig effekt på miljøet.
– Vi har hatt flere jordskjelv her den siste tiden. Jeg har kjent det inni huset mitt, det har ristet i gulv og vegger. Jeg kan ikke bevise det, men jeg tror det har en klar sammenheng med frackingen, forteller han.
Les også: Denne «norske» oljegrafikken har blitt et tema i valgkampen i Alberta
Don’t Frack with our Water
Det har vært sådd tvil om økt oljeaktivitet og flere jordskjelv har en sammenheng. Men det er nå mer og mer som tyder på det. Blant annet har US Geological Survey (USGS) nylig publisert en rapport som sannsynliggjør sammenhengen mellom flere skjelv og avfallsbrønner.
Og ifølge forskningsnettsiden Sciencemag, har det i området mellom Kansas og Oklahoma – også yndede områder for fracking – blitt rapportert 192 jordskjelv de siste to årene. De 35 foregående årene er det til sammenligning kun registrert to skjelv.
Et kart basert på seismisk data fra USGS viser hvordan jordskjelvene har tatt seg opp rent geografisk.
Skjelvene har også kommet til Texas, men utviklingen har gjort at flere har blitt skeptiske til industrien. For kort tid siden ble det ulovlig å drive med fracking i Texas-fylket Denton.
Her har aksjonsgruppen «Frack free Denton» gjort seg bemerket med parolen «Don’t Frack with our Water».
Gruppen fikk viljen sin. Likevel kan forbudet nå stå for fall.
Forbudet har satt sinnene i kok hos oljeindustrien, og det har ført til at det nå foreligger et lovforslag på statlig nivå som vil gjøre Dentons forbud ulovlig: Et forbud mot forbudet, så å si.
Dette lovforslaget kan også føre til at andre områder i Texas ikke kan forby den kontroversielle utvinningsmetoden.
Les også: Slik bor offshorearbeiderne på Norges største boligrigg
Karnes City, februar 2015:
Det er kveld. James Rosales er på vei hjem i pickupen sin. Ved siden av sitter kona hans. De er like ved skolen James ble uteksaminert fra for noen tiår siden. I kveldsmørket kommer en fyllekjører i stor fart mot dem.
Det smeller. Fronten på pickupen deformeres kraftig. James får det ene beinet og deler av ryggen fullstendig knust. Kona slipper lettere unna. Fyllekjøreren – ansatt i oljeindustrien – får knapt en skramme, ifølge James.
– Jeg har titan fra kneet og langt opp i ryggen. Jeg må lære meg å gå på nytt. Fyllekjøreren slapp unna uten skader. Selvfølgelig gjorde han det. Fyllekjørere kommer alltid unna, sier han.
I garasjen hans står bilvraket. Han vil at man skal kunne se vraket for å bli påminnet om at når noe godt kommer – som økte inntekter gjennom oljeindustrien – så kommer det også noe dårlig.
– Det er dette som er årsaken til at jeg vil ha det som det var før. Med økt sysselsetting og økt tilflytting, får vi også mer kriminalitet. Det kommer all slags folk fra hele verden, og både rusrelaterte og seksualrelaterte forbrytelser har økt kraftig, sier han.
Han forteller at vanlig kriminalitet har eksplodert. Selv om han også er bekymret for de miljømessige konsekvensene, er han mest bekymret for andre aspekter.
– Før kunne vi la bilen stå ulåst. Vi behøvde heller ikke låse huset. Nå forsvinner det biler stadig vekk. For min del som er en landsens gutt, vil jeg bare ha det mer fredelig. Med det gode kommer også det onde.
Les også: Antallet rigger i USA er halvert siden desember. Nå stiger oljeprisen
Dagen etter, Houston:
På verdens største oljekonferanse, Offshore Technology Conference (OTC), holdes et frokostseminar for den norske delegasjonen som har tatt turen.
Her snakker Dr. Michelle Michot Foss, som er sjefenergiøkonom ved byrået for økonomisk geologi ved University of Texas.
Hun støtter i stor grad Rosales versjon om at det er de dagligdagse tingene som bekymrer de fleste ved skiferproduksjonen.
– Det er ikke den såkalte «gas land-effekten» som har vært det store problemet. Det er den daglige støyen fra produksjonen, økningen i antall trafikkulykker, høyere press på lokalsamfunnene og veier som blir skadet. Det er dette som bekymrer folk flest, sier hun.
Til Teknisk Ukeblad utdyper hun:
– Det er støy og støv, mer trafikk og de kriminelle aspektene som har vært de store utfordringene.
Les også: Dette var verdens største olje- og gassprodusenter i 2014
Positive, tross alt
Ernesto og George, 13-åringene under flagget, sier at de fleste i området er positivt stemt til oljeindustrien, særlig på grunn av arbeidsplassene.
Og på tross av eksplosjonen de fikk se røyken av, er de positivt stemt til oljeindustrien.
– Jeg vil jobbe med olje når jeg blir voksen, sier George.
Blant alle aktørene i det gigantiske Eagle Ford-området, finner vi også Statoil. Selv karakteriserer de seg som en relativt liten aktør, der de i første kvartal 2015 produserte 37.500 fat oljeekvivalenter om dagen, med både væske og gass.
– Vi har mellom 400 og 500 brønner som vi enten er operatør for eller med på som partner, sier pressetalsmann Knut Rostad.
Han sier at Statoil fortsatt borer jevnt og trutt, selv om prisfallet har vært så dramatisk som det har vært. Produksjonen ligger også stabil, ifølge Rostad.
– Det vi gjorde tidlig – allerede mens oljeprisen var på 110 dollar – var å lansere et effektiviseringsprogram i selskapet for å redusere kostnader og jobbe mer effektivt. Det har ført til at vi i Eagle Ford-området nå har redusert kostnadene per brønn fra 4,5 millioner dollar, til 3,5. I tillegg har vi fått ned boretiden fra 21 til 17 døgn, forteller han.
Kan være åtte ganger større enn Sverdrup: Nytt oljefunn ved Gatwick flyplass kan være åtte ganger så stort som Sverdrup
– I sjeldne tilfeller
På bakgrunn av rapportene om økte jordskjelv i områder med skiferproduksjon, forteller Rostad at Statoil har gjort egne analyser basert på eksisterende forskning og litteratur for å se om det er noen sammenheng mellom avfallsbrønner og skjelv.
– I likhet med USGS viser undersøkelsene våre at det virker å være en link mellom avfallsbrønner og jordskjelv. Men det er i svært sjeldne tilfeller, noe som samsvarer med det USGS sier.
– Det er viktig nå å få mer informasjon og ytterligere studier av dette. Det jobbes det målrettet med fra flere hold i USA, sier Rostad.
– Er dere bekymret for utviklingen?
– Vi mener det er behov for å gjøre ytterligere undersøkelser om dette. Vi ønsker det velkommen og ønsker å bidra med det vi kan, med å gjøre data tilgjengelig. Det er for tidlig å trekke noen konklusjoner på det ennå.
Øystein Noreng: «Bak kulissene foregår et høyt spill om oljeprisen»
– Har ikke mer info
– Men dere har vel noen vurderinger internt på om dette er en bekymringsfaktor eller ikke?
– At vi har gjennomgått litteratur og forskning om temaet er et uttrykk for at vi engasjerer oss i dette. Vi vil lære mer. Samtidig er det viktig å forholde seg til amerikanske myndigheter som regulerer all virksomhet basert på den kunnskapen som finnes. Sånn er det i USA, og sånn er det i Norge. Myndighetene regulerer industrien og setter rammene for vår virksomhet både med hensyn til miljø og sikkerhet. Disse vurderingene bygger på forskning og undersøkelser.
– Vi sitter ikke på noe mer informasjon om dette temaet enn hva de fremste forskerne i verden gjør. I likhet med andre er vi avhengige av at det gjøres mer arbeid på området for å få fakta mer robust, sier Rostad.
Pressetalsmannen sier videre at de ikke er kjent med at det har kommet klager på drikkevann og luftforurensning som følge av operasjonene deres.
– Det er avgjørende for oss her – som ellers – at vår virksomhet ikke skal utgjøre noen fare for miljøet vi opererer i eller for mennesker. Det er strenge retningslinjer fra amerikanske myndigheter på dette området, og vi har i tillegg våre egne krav og retningslinjer som vi følger. Vi opptrer ikke i et vakuum her, sier Rostad.
Les også: Her spør James om olje- og gasskommisjonen vil drikke «fracking-vann»
